Krinsløpet til karbonet

Fotosyntese

I det raske krinsløpet tek plantar opp karbon i form av karbondioksid (CO₂) frå lufta. Ved hjelp av energi frå sola kan plantane gjere om CO₂ til glukose i fotosyntesen. Glukosen blir lagra som stivelse og cellulose i plantane. Karbonet blir deretter teke opp i dyra som et plantane, og karbonet går på denne måten gjennom næringskjedene. I tillegg tek havet opp store mengder karbon i form av CO₂.

Celleanding og nedbryting

Samtidig som karbon blir teke opp, blir òg karbon frigjort til lufta igjen som CO₂ frå celleanding i levande organismar og frå nedbryting av døde dyr og plantar. Karbon blir òg frigjort som metan ved ufullstendig nedbryting i myrer og andre våtmarker. Når dyr tygg drøv, blir metan frigjort som rap og etter kvart òg via ekskrementa.

Over tid vil mengda karbon som blir teken opp gjennom fotosyntesen og i havet, vere like stor som mengda karbon som blir frigitt ved celleanding og nedbryting.

I det langsame krinsløpet tek det lang tid for karbonet å fullføre ein runde. Når døde dyr og plantar blir brotne ned, med lite tilgang til oksygen og ved høgt trykk og høg temperatur, kan dei gjerast om til fossile brensel som olje, kol eller gass. Å binde opp karbon på denne måten tek millionar av år, og det ville teke tilsvarande lang tid å frigi dette karbonet gjennom naturlege prosessar.

Når vi brenn fossile brensel, tek det berre sekund å sleppe fri karbon som har lege lagra lenge, og som ville brukt millionar av år på å bli frigitt gjennom naturlege prosessar. Dette karbonet ville ha vorte liggande under bakken og på havbotnen viss det ikkje hadde vore for utvinninga vår av olje, kol og gass.

Klimaendringar

Når fossilt karbon kjem over i atmosfæren som CO₂, aukar konsentrasjonen av CO₂. Dette fører til menneskeskapte klimaendringar.

Havforsuring

Havet tek òg opp ein del CO₂ frå lufta. Når hava tek opp meir CO₂, blir dei surare fordi CO₂ løyst i vatn gir karbonsyre. Surare vatn er uheldig for organismar som lever i skal av kalk, som korallar og muslingar.