Har du tenkt på kva lyd er?
Du kan oppleve lyd som vibrasjonar i ryggmergen fordi lyd er trykkvariasjonar i lufta. Lufta består av molekyl som kan røre seg fritt i forhold til kvarandre. Når du lagar eit smell, pressar du saman luftmolekyl sånn at trykket aukar. Så spreier denne samanpressinga seg utover slik at andre kan registrere ho langt unna.
Lyd er trykkbølgjer
Lyd er rørsle av partiklar, og desse rørslene forplantar seg som bølgjer på same måte som andre bølgjer. Kunnskap om korleis lydbølgjer oppfører seg i ulike miljø er nyttig når du jobbar med å skape best mogleg attgjeving av tale og musikk i eit lokale eller på film og lydspor.
I artikkelen Bølgjefenomen kan du lese meir om eigenskapar ved bølgjer.
Ekko – reflekterte bølgjer
Ekko, eller gjenklang, får vi når lyd blir reflektert tilbake frå ei glatt flate. Då høyrer vi lyden om igjen, berre svakare, slik som når vi roper mot ein fjellvegg. Reflekterte lydbølgjer blir òg brukte til å danne eit bilete ved ultralydundersøkingar i medisinsk samanheng og til å kontrollere sveiseskøytar. Ekkolodd og sonar bruker reflekterte lydbølgjer for å danne bilete av fiskestimar eller for å kartleggje havbotnen. Dette er den same teknikken som flaggermus og kvalar bruker for å lokalisere bytet.
Bølgjer kan bøyast
Vi veit at bølgjer blir bøygde i opningar og rundt kantar. Det gjeld òg for lydbølgjer. Det er det som gjer at du kan høyre kva som blir sagt i rommet ved sida av når døra står open.
Bølgjer skiftar retning dersom farten dei forplantar seg med, blir endra. Dette blir kalla brytning. Brytning registrerer vi òg for lydbølgjer. I luft har lydbølgjene ein fart på ca. 330 m/s. Men denne farten aukar med temperaturen, så vi får ulik fart i luftlag med ulik temperatur. Har du tenkt over kvifor lyden ber så lett over ein innsjø? Det har med bryting å gjere.
Resonans blir danna ved overlagring – summering av bølgjer
Ein annan viktig bølgjeeigenskap som vi veldig tydeleg registrerer for lydbølgjer, er at bølgjeutslaga blir summerte eller overlagra. To eksakt like bølgjer som møtest, vil få eit dobbelt så stort utslag, og to bølgjer med motsette utslag vil kansellere kvarandre.
Dette er grunnlaget for resonans, eller ståande bølgjer. For å få ståande bølgjer må to like bølgjer møtast på ein måte som dannar eit stabilt mønster. Det vil seie at ei bølgje møter den same bølgja som blir reflektert. Då høyrer vi ein rein tone. Nedst i artikkelen ser du ein animasjon av korleis ståande bølgjer oppstår.
Resonans
Vi snakkar om ståande bølgjer så lenge bølgjene går langs ei rett linje, men vi kan godt ha ståande bølgjer på eit trommeskinn eller inni kassa på ein fiolin. Då snakkar vi heller om resonans. Når forma på kassa eller plata gjer at det kan oppstå fleire typar ståande bølgjer, merkar vi både at lyden blir forsterka og vi får ein klang som er karakteristisk for nettopp dette instrumentet. Det kan du enkelt demonstrere med ein stemmegaffel med og utan resonanskasse.