Den genetiske koden vår

Bli med på ei reise inn i ei fascinerande verd som for få år sidan var nesten ukjend for oss. Du skal få sjå korleis koden er bygd opp og lære korleis informasjonen i eit gen blir brukt til å setje saman aminosyrer til protein. Alt dette dannar grunnlaget for å lære om dei moglegheitene som genteknologien gir, som genmodifisering, kloning og gentesting.

Det er ingen andre som har dei same gena som deg, med mindre du er ein einegga tvilling. Du er ein unik nykombinasjon av gena frå forfedrane og formødrene dine.

Alle gen blir arva nedover uforandra, men den store mengda gen som finst i fleire utgåver, allel, gjer at kvart individ får sin unike kombinasjon av arveanlegg.

Trass i at vi ser store ytre forskjellar, er nesten alt DNA likt hos alle menneske. Dei små forskjellane i DNA er likevel nok til sikker identifisering av ein person. DNA-profil eller DNA-fingeravtrykk blir mellom anna brukt i farskapssaker eller kriminalsaker.

Oppskrifta på heile organismen er lagra som DNA-kodar i kvar einaste cellekjerne.
Når det er behov for å lage eit protein, må genet som kodar for dette proteinet, kopierast. Deretter blir kopien av oppskrifta sendt ut i cytoplasmaet til ribosomane, der proteina kan lagast.

Originalen (DNA-et) er framleis beskytta og uendra inne i kjernen, medan gena blir kopierte som mRNA uendeleg mange gonger. DNA-et er både for stort og for sårbart til å bli transportert inn og ut av kjernemembranen.

Når eit gen skal transkriberast, vil DNA-et opne seg slik at enzymet RNA-polymerase kan gli langs den eine strengen i DNA og kople saman nukleotid som skal danne det ferdige mRNA-et. På biletet over kan du sjå at U bind seg til A, og C bind seg til G. Når RNA-polymerase kjem til enden av genet (oppskrifta) som skal kopierast, vil mRNA lausne.

mRNA er ein kopi av genet som lett kan passere porene i kjernemembranen på veg ut til ribosomane i cytoplasma. Her blir protein bygd etter kvart som oppskrifta blir tolka.

Den genetiske koden er universell på den måten at alle organismar bruker det same språket for å lagre informasjon i gena.
Bokstavane (A C G T/U) dannar orda (triplettane) i dette språket. Og desse triplettane dannar kodar som betyr det same uansett organisme. UCU er til dømes koden for aminosyra serin i alle organismar.

Kopien av genet (DNA i kjernen) er ein enkel tråd som blir kalla messenger-RNA. mRNA blir på norsk kalla bodberar-RNA. mRNA er nesten lik den eine sida i DNA-molekylet (halv stige). Denne omskrivinga frå DNA til mRNA blir kalla transkripsjon. mRNA er en bærer av informasjon fra DNA (kopi av DNA) som danner grunnlag for videre proteinsyntese.

mRNA er ein berar av informasjon frå DNA (kopi av DNA) som dannar grunnlag for vidare proteinsyntese.