Hopp til innhald
Fagartikkel

Kanalar, måling og val av kanalar

Dei aller fleste av oss er i kontakt med fleire kanalar kvar dag. Kvar gong vi bruker tid i sosiale medium, ser på TV, besøkjer ein nettstad eller høyrer podkast, oppsøkjer vi ein kanal. Slike kanalar, og det vi kan måle frå aktiviteten der, bruker vi når vi planlegg og utfører marknadsaktivitetar.

Kva er ein kanal?

Med kanal i denne samanhengen meiner vi ein marknadsføringskanal. Det er eit samband mellom bedrifta som sender, og personen som får ein bodskap. Kanalar er altså ulike medium som vi kan bruke til å kommunisere med kundane våre eller potensielle kundar i målgruppene våre.

Det finst mange ulike kanalar

  • TV, nett-TV og YouTube
  • radio og podkast
  • sosiale medium som Facebook, Instagram, LinkedIn og Snapchat
  • nettsider og bloggar
  • influensarar
  • nyheitsbrev på e-post
  • postkassereklame
  • telefon
  • papiraviser og nettaviser
  • messer og konferansar
  • reklameplakatar i offentlege rom

Kva kanalar skal vi velje?

Det er mange kanalar å velje mellom, og det kjem stadig nye til. Kva kanalar vi skal velje, er avhengig av fleire forhold:

  • I kva kanalar finn vi målgruppene våre?
  • I kva kanalar når vi flest i målgruppene til ein lågast mogleg pris? Kvar får vi mest igjen for pengane?
  • I kva kanalar kan vi forvente å få best respons på aktivitetane våre?

Her finst det ingen fasit. Medievanane våre endrar seg heile tida. Det som var ein god kanal for å nå yngre brukarar i går, er kanskje den beste kanalen for ei meir vaksen aldersgruppe i morgon. La oss sjå på eit døme:

  • I fjerde kvartal av 2018 var det blant personar i Noreg over 60 år under 25 prosent som hadde ein profil på Snapchat.
  • I fjerde kvartal av 2019 hadde denne prosentdelen auka til 41 i den same aldersgruppa (kjelde: Ipsos SoMe-tracker).

Tala viser ein auke på rundt 50 prosent i løpet av berre eit år. Det fortel oss noko om kor raskt medievanar kan endre seg.

Kanalar og målgrupper

Gjennom marknadsundersøkingar og statistikk frå dei ulike kanalane kan vi følgje med på korleis medievanane og brukaråtferda til folk endrar seg. Dette kan hjelpe oss med å velje riktig kanal for å nå målgruppene våre.

Statistisk sentralbyrå og Norsk mediebarometer

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årleg ei undersøking av medievanane til folk. Undersøkinga blir kalla for Norsk mediebarometer. Her finn vi mykje informasjon om medievanane til folk. Vi kan mellom anna sjå tal for bruk av medium etter kjønn, alder og utdanning. Som biletet under viser, var det ifølgje undersøkinga berre 27 prosent av befolkninga i Noreg som las papiraviser kvar dag i mai 2020, mot 77 prosent i 2000.

Ipsos SoMe-tracker – bruk av sosiale medium

Eit anna verktøy som kan hjelpe oss til å velje riktig kanal, er Ipsos SoMe-tracker. Her finn vi statistikk over folks bruk av sosiale medium. Statistikken blir oppdatert kvart kvartal (kvar tredje månad). Oversikta som er avbilda nedanfor, viser kor stor del av den norske befolkninga som bruker dei ulike sosiale media dagleg. I første kvartal av 2020 var Facebook det mest brukte sosiale mediet i Noreg.

Vi kan òg hente ut detaljert informasjon om kor mange personar som har ein profil i det enkelte mediet, og kor mange som bruker mediet dagleg, fordelte på kjønn og aldersgrupper. Biletet under viser slik informasjon for Facebook:

Når vi veit meir om medievanane til folk, er det òg enklare å velje riktig kanal.

Korleis er medievanane til folk i dag?

Finn oppdaterte tal hos SSB og Ipsos.