Døme med kjend prosent
Du arvar 50 000 kroner av ein onkel. I ein bank får du 5,5 prosent rente per år dersom du set pengane i eit aksjefond. Vi skal studere dette dømet i detalj ved hjelp av nokre spørsmål.
Kor mykje har du inneståande etter 6 år dersom du ikkje rører pengane?
Løysing
Vanlegvis vil renta endre seg noko i løpet av 6 år, men her reknar vi med at renta er lik alle dei 6 åra. Det inneståande beløpet aukar då med 5,5 prosent for kvart år. Då er det lurt å bruke vekstfaktoren, for då multipliserer vi berre arven med vekstfaktoren 6 gonger, som er det same som å multiplisere med vekstfaktoren opphøgd i 6.
Inneståande beløp blir 68 942 kroner.
Kor mykje har du inneståande dersom du lèt pengane stå urørte i år?
Løysing
Inneståande beløp,
Funksjonen kallar vi ein eksponentialfunksjon sidan variabelen
Teikn grafen til funksjonen
Grafisk løysing
Vi skriv inn funksjonsuttrykket i algebrafeltet, og for å få riktig namn på funksjonen, skriv vi B(x)=50000·1.055^x
. Så skriv vi inn y=75000
for å få den vassrette linja. Vi finn skjeringspunktet mellom linja og grafen med verktøyet "Skjering mellom to objekt".
Frå
Løysing ved rekning
Matematisk betyr oppgåva at vi ønskjer å finne ut når funksjonen
Denne løyser vi direkte i CAS. Sidan vi har kalla funksjonen
Vi får det same svaret som ved grafisk løysing.
Sidan
Døme med ukjend prosent
Som vi skreiv i det førre dømet, vil renta ved sparing i aksjefond endre seg med ujamne mellomrom. No tenkjer vi oss at det har gått 10 år. Pengane har stått urørte heile tida. Du hugsar ikkje nøyaktig kor mykje du sette inn, men du finn 3 gamle årsoppgåver som fortel kor mykje du hadde etter 2 år, etter 6 år og etter 7 år. Du veit dessutan at no etter 10 år har du 87 432 kroner inneståande. Det betyr at du har dei følgjande opplysningane:
År sidan sparinga starta | Sum inneståande |
---|---|
2 | 55 567 |
6 | 72 679 |
7 | 77 302 |
10 | 87 432 |
Du ønskjer å seie noko om korleis renta har vore i gjennomsnitt desse 10 åra. Du ønskjer òg å finne ut omtrent kor mykje du sette inn då du starta sparinga.
Korleis går vi fram for å finne svaret på desse spørsmåla?
Løysing
Sidan pengane veks eksponentielt, kan vi prøve å finne ein eksponentialfunksjon som passar best mogleg med tala i tabellen over. Dette gjer vi med regresjon, og vi bruker eit verktøy som GeoGebra.
Vi seier at den eksponentialfunksjonen vi kjem fram til, er ein modell for sparinga.
Forklar gangen i framgangsmåten når vi skal finne den eksponentialfunksjonen som passar best.
Forklaring
Vi skriv tala i tabellen inn i reknearkdelen i GeoGebra.
Vi markerer tala.
Så opnar vi regresjonsanalyseverktøyet og vel regresjonsmodellen "Eksponentiell". Då lagar GeoGebra den eksponentialfunksjonen som passar best med tala.
Vi vel "Kopier til grafikkfeltet" for å få eksponentialfunksjonen over i grafikkfeltet i GeoGebra (og i algebrafeltet).
Dersom vi gjer som beskrive over, får vi funksjonen
Regresjonsanalyseverktøyet
Grafikkfeltet i GeoGebra vil no vise grafen til eksponentialfunksjonen og punkta frå tabellen tilsvarande som på biletet nedanfor. Grafen passar ganske bra med punkta.
No går vi tilbake til spørsmåla vi stilte i starten av dømet.
Foreslå måtar som kan brukast for å finne ut kor mykje du sette inn på sparing i aksjefond for 10 år sidan. Finn beløpet.
Løysing
Funksjonen
Etter modellen sette du inn 50 488 kroner då du starta sparinga.
Kva har renta vore i gjennomsnitt desse åra?
Tips til oppgåva
Stikkordet her er vekstfaktor.
Løysing
Vi les av vekstfaktoren som grunntalet 1,059 i potensen i eksponentialfunksjonen. Det betyr at den gjennomsnittlege årlege veksten, det vil seie renta, har vore på 5,9 prosent.
Vi kan vise dette ved å setje opp uttrykket for vekstfaktoren, som gir likninga
Likninga løyser vi ved rekning for hand eller med CAS. Nedanfor har vi løyst likninga med CAS.