Samandrag – gassutveksling

Celler forbruker oksygen og produserer karbondioksid gjennom celleanding. Organismane må derfor ta opp oksygen og skilje ut karbondioksid. Denne prosessen blir kalla gassutveksling.

• Gassutvekslinga mellom miljøet og organismen skjer ved diffusjon gjennom ein del av kroppsoverflata som vi kallar gassutvekslingsoverflata.

• Mengda gass som diffunderer gjennom gassutvekslingsoverflata i eit tidsrom,

  • aukar jo tynnare overflata er

  • aukar med overflatearealet

  • aukar med konsentrasjonsforskjellen

• Spesialiserte gassutvekslingsoverflater er tynne og har ofte faldar og innbuktingar som gir eit stort areal.

• Lufta eller vatnet ved gassutvekslingsoverflata blir skift ut for å halde oppe ein konsentrasjonsforskjell. Dette blir kalla ventilering.

• Hos dyr over ein viss storleik blir gassane transporterte mellom overflata og cellene ved hjelp av eit sirkulasjonssystem.

• Det finst fire hovudtypar organ for gassutveksling: hud, trakéar, gjeller og lunger.

Gassutveksling i vatn

• Både oksygenkonsentrasjonen og diffusjonshastigheita er lågare i vatn enn i luft. I tillegg har vatn høgare massetettleik enn luft.

• Gjeller er utvendige gassutvekslingsoverflater som er eigna for gassutveksling i vatn.

• Motstraumsprinsippet: I gjellene til fisk blir vatnet og blodet transportert motsett veg. Dette gjer at blodet kan ta opp meir av oksygenet i vatnet.

Gassutveksling i luft

• Lunger er innvendige gassutvekslingsoverflater som er eigna for gassutveksling på land. Den innvendige plasseringa reduserer fordampinga av vatn frå overflata.

• Insekt har trakéar, eit røyrsystem som knyter saman omgivnadene direkte med cellene.

• Gassutvekslingssystemet til pattedyr består av lungene og eit røyrsystem, luftvegane, som knyter lungene til omgivnadene.

• Lufta vi pustar inn, endar opp i lungeblærer, såkalla alveolar. Det er her gassutvekslinga skjer.

• Alveolane har ei stor samla overflate, har tynne vegger og er omgitt av eit tett nettverk av tynne blodårer (kapillar).

Pusting

• Vi pustar ved hjelp av pustemuskulaturen, som består av mellomgolvet og musklane mellom ribbeina.

• Innanding er ein aktiv prosess: Når pustemusklane trekkjer seg saman, aukar volumet av brysthola. Dette gjer at lufttrykket i lungene blir lågare enn lufttrykket utanfor kroppen, slik at luft blir sogen ned i lungene.

• Utanding er ein passiv prosess: Når pustemusklane slappar av, blir volumet av brysthola redusert. Dette gjer at lufttrykket i lungene blir høgare enn lufttrykket utanfor kroppen, slik at luft blir pressa ut av lungene.

Regulering av pusten

• Vi har eit eige pustesenter i hjernen som regulerer kor ofte og kor djupt vi pustar.

• Pusten blir regulert slik at konsentrasjonen av gassar i blodet er stabil, uavhengig av aktivitetsnivået.

• Plantar forbruker oksygen og produserer karbondioksid gjennom celleanding. Dei forbruker dessutan karbondioksid og produserer oksygen gjennom fotosyntese.

• Gassutvekslinga med omgivnadene avheng av balansen mellom celleanding og fotosyntese.

• Opptak av karbondioksid til fotosyntesen skjer ved diffusjon gjennom regulerbare spalteopningar. Vatn diffunderer ut av spalteopningane. Behovet for opptak av karbondioksid må balanserast mot risikoen for å tørke ut.