Hormona regulerer seg sjølv
Hormon regulerer fleire viktige prosessar i kroppen. Nokre av desse prosessane er langsame, som vekst og menstruasjonssyklus. Andre er raske, som når vi hamnar i ein situasjon som skaper frykt. Ulike hormon må derfor skruast av og på til ulike tider og i ulike situasjonar.
Reguleringa av hormonproduksjonen skjer hovudsakleg gjennom tilbakekopling (feedback). Det er ein mekanisme for sjølvregulering der hormonet regulerer sin eigen produksjon. Sjå dømet med veksthormon i figuren.
Tilbakekopling er basert på at hormonkonsentrasjonen i blodet blir registrert og heile tida kontrollert. Denne informasjonen bruker hypothalamus til å regulere vidare produksjon og utskiljing av hormon. På den måten er hormonbalansen til kvar tid tilpassa kroppen sitt behov.
"Nok, stopp utskiljinga" (hemmande), som når høg konsentrasjon av eit hormon bremsar produksjonen av hormonet.
"Ja, køyr på med meir" (forsterkande), som når eit hormon forsterkar produksjonen av eit anna hormon.
Negativ tilbakekopling
Når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen produserer mindre av dette hormonet, kallar vi det negativ tilbakekopling. Denne reguleringsmekanismen er svært viktig for å sikre eit stabilt indre miljø i kroppen.
Regulering av tyroksin ved negativ tilbakekopling
Hormonet tyroksin blir produsert i skjoldbruskkjertelen og er viktig for å regulere mellom anna kroppstemperaturen og stoffskiftet.
Når det er låg konsentrasjon av tyroksin i blodet, vil hypothalamus stimulere hypofysen til å skilje ut eit hormon vi kallar TSH (thyreoideastimulerande hormon). Når TSH blir skilt ut i blodbana, vil det påverke hormonproduserande celler i skjoldbruskkjertelen til å produsere og skilje ut meir tyroksin.
Når konsentrasjonen av tyroksin i blodet aukar, vil hypothalamus redusere utskiljinga av TSH. Dermed stoppar òg produksjonen og utskiljinga av tyroksin frå skjoldbruskkjertelen. Slik blir mengda tyroksin i blodet kontinuerleg justert til riktig nivå og tilpassa kroppen sitt behov.
Positiv tilbakekopling
Når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen produserer meir av dette hormonet, kallar vi det positiv tilbakekopling. Denne forma for tilbakekopling fører veldig raskt til svært høge konsentrasjonar av eit hormon. Positiv tilbakekopling regulerer produksjon av nokre hormon, men negativ tilbakekopling er den mest brukte reguleringsmekanismen i kroppen.
Regulering av prolaktin ved positiv tilbakekopling
Hormonet prolaktin blir produsert i hypofysen og stimulerer mellom anna mjølkekjertlane i brysta hos kvinner til mjølkeproduksjon.
Når eit barn syg på brystvorta, blir det sendt eit nervesignal frå sanseceller i brystvorta til hypothalamus. Hypothalamus stimulerer hypofysen til å skilje ut prolaktin. Når prolaktin blir skilt ut i blodbana, vil det påverke mottakarceller i mjølkekjertlane til å produsere mjølk. Dette gjer at jo meir barnet syg på brystvorta, jo meir prolaktin vil bli skilt ut frå hypofysen, og jo meir mjølk vil bli produsert. Dette er positiv tilbakekopling.
Tenk gjennom
Kva trur du ville skjedd med mjølkeproduksjonen viss mjølkekjertlane hadde vore regulerte av negativ tilbakekopling?
Eit komplekst reguleringssystem med kombinasjonar av negativ og positiv tilbakekopling
Reguleringa av hormonbalansen i kroppen er svært kompleks. Menstruasjonssyklusen hos kvinner er eit godt døme på dette. Han blir regulert av både negativ og positiv tilbakekopling.
Hypofysen skil ut to ulike hormon: follikkelstimulerande hormon (FSH) og luteiniserande hormon (LH). Desse påverkar produksjonen av kjønnshormona østradiol og progesteron i eggstokkane hos kvinner, som igjen regulerer menstruasjonssyklusen. Menstruasjonssyklusen varer i gjennomsnittleg 28 dagar og består av
menstruasjonsbløding
vekst og modning (proliferasjonsfase)
eggløysing
sekresjonsfase
Menstruasjonsbløding
Viss ikkje eggcella blir befrukta, blir egga utstøytte. Det skjer fordi follikkelen, ei væskefylt blære som omkransar eggcella, sluttar å produsere hormona progesteron og østradiol. Redusert konsentrasjon av progesteron i blodet gjer at det ytste cellelaget i livmora døyr og losnar frå livmorveggen. Dette fører til menstruasjonsbløding.
Hypothalamus registrerer hormonendringa og stimulerer hypofysen til å produsere og skilje ut LH og FSH.
Vekst, modning og eggløysing
FSH stimulerer utviklinga av nye folliklar i eggstokkane, noko som aukar produksjonen og utskiljinga av østradiol til blodet. Auka konsentrasjon av østradiol reduserer utskiljinga av FSH frå hypofysen ved negativ tilbakekopling. Auka konsentrasjon av østradiol stimulerer samtidig hypofysen til å skilje ut store mengder LH ved positiv tilbakekopling rett før follikkelen brest og eggcella blir frigjord. Det kallar vi eggløysing.
Sekresjonsfase
Etter eggløysinga blir follikkelen til den såkalla gule lekamen. Cellene i den gule lekamen produserer store mengder av både østradiol og progesteron, som førebur livmora på fosterutvikling.
Viss eggcella ikkje blir befrukta, vil den gule lekamen bli degenerert (krympe og bli inaktiv), og hormonproduksjonen vil stoppe opp.
Oppsummering
Tilbakekopling – ein mekanisme for sjølvregulering der hormonet regulerer sin eigen produksjon. Tilbakekopling er basert på den registrerte konsentrasjonen av eit hormon i kroppen.
Negativ tilbakekopling – når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen sin produksjon av dette hormonet blir redusert eller stoppar opp.
Positiv tilbakekopling – når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen sin produksjon av dette hormonet blir forsterka og aukar.
Kjelder
CK-12. (2018, 1.august). Hormone Regulation. Henta 6. desember 2021 frå https://flexbooks.ck12.org/cbook/ck-12-biology-flexbook-2.0/section/13.22/primary/lesson/hormone-regulation-bio/
Endokrinologi. (2020, 7.mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Henta 6. desember 2021 frå https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html
Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.