Regulering av hormonproduksjon

Hormon regulerer fleire viktige prosessar i kroppen. Nokre av desse prosessane er langsame, som vekst og menstruasjonssyklus. Andre er raske, som når vi hamnar i ein situasjon som skaper frykt. Ulike hormon må derfor skruast av og på til ulike tider og i ulike situasjonar.

Reguleringa av hormonproduksjonen skjer hovudsakleg gjennom tilbakekopling (feedback). Det er ein mekanisme for sjølvregulering der hormonet regulerer sin eigen produksjon. Sjå dømet med veksthormon i figuren.

Tilbakekopling er basert på at hormonkonsentrasjonen i blodet blir registrert og heile tida kontrollert. Denne informasjonen bruker hypothalamus til å regulere vidare produksjon og utskiljing av hormon. På den måten er hormonbalansen til kvar tid tilpassa kroppen sitt behov.

Når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen produserer mindre av dette hormonet, kallar vi det negativ tilbakekopling. Denne reguleringsmekanismen er svært viktig for å sikre eit stabilt indre miljø i kroppen.

Regulering av tyroksin ved negativ tilbakekopling

Hormonet tyroksin blir produsert i skjoldbruskkjertelen og er viktig for å regulere mellom anna kroppstemperaturen og stoffskiftet.

Når det er låg konsentrasjon av tyroksin i blodet, vil hypothalamus stimulere hypofysen til å skilje ut eit hormon vi kallar TSH (thyreoideastimulerande hormon). Når TSH blir skilt ut i blodbana, vil det påverke hormonproduserande celler i skjoldbruskkjertelen til å produsere og skilje ut meir tyroksin.

Når konsentrasjonen av tyroksin i blodet aukar, vil hypothalamus redusere utskiljinga av TSH. Dermed stoppar òg produksjonen og utskiljinga av tyroksin frå skjoldbruskkjertelen. Slik blir mengda tyroksin i blodet kontinuerleg justert til riktig nivå og tilpassa kroppen sitt behov.

Når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen produserer meir av dette hormonet, kallar vi det positiv tilbakekopling. Denne forma for tilbakekopling fører veldig raskt til svært høge konsentrasjonar av eit hormon. Positiv tilbakekopling regulerer produksjon av nokre hormon, men negativ tilbakekopling er den mest brukte reguleringsmekanismen i kroppen.

Reguleringa av hormonbalansen i kroppen er svært kompleks. Menstruasjonssyklusen hos kvinner er eit godt døme på dette. Han blir regulert av både negativ og positiv tilbakekopling.

Hypofysen skil ut to ulike hormon: follikkelstimulerande hormon (FSH) og luteiniserande hormon (LH). Desse påverkar produksjonen av kjønnshormona østradiol og progesteron i eggstokkane hos kvinner, som igjen regulerer menstruasjonssyklusen. Menstruasjonssyklusen varer i gjennomsnittleg 28 dagar og består av

• menstruasjonsbløding

• vekst og modning (proliferasjonsfase)

• eggløysing

• sekresjonsfase

Menstruasjonsbløding

Viss ikkje eggcella blir befrukta, blir egga utstøytte. Det skjer fordi follikkelen, ei væskefylt blære som omkransar eggcella, sluttar å produsere hormona progesteron og østradiol. Redusert konsentrasjon av progesteron i blodet gjer at det ytste cellelaget i livmora døyr og losnar frå livmorveggen. Dette fører til menstruasjonsbløding.

Hypothalamus registrerer hormonendringa og stimulerer hypofysen til å produsere og skilje ut LH og FSH.

Vekst, modning og eggløysing

FSH stimulerer utviklinga av nye folliklar i eggstokkane, noko som aukar produksjonen og utskiljinga av østradiol til blodet. Auka konsentrasjon av østradiol reduserer utskiljinga av FSH frå hypofysen ved negativ tilbakekopling. Auka konsentrasjon av østradiol stimulerer samtidig hypofysen til å skilje ut store mengder LH ved positiv tilbakekopling rett før follikkelen brest og eggcella blir frigjord. Det kallar vi eggløysing.

Sekresjonsfase

Etter eggløysinga blir follikkelen til den såkalla gule lekamen. Cellene i den gule lekamen produserer store mengder av både østradiol og progesteron, som førebur livmora på fosterutvikling.

Viss eggcella ikkje blir befrukta, vil den gule lekamen bli degenerert (krympe og bli inaktiv), og hormonproduksjonen vil stoppe opp.

Tilbakekopling – ein mekanisme for sjølvregulering der hormonet regulerer sin eigen produksjon. Tilbakekopling er basert på den registrerte konsentrasjonen av eit hormon i kroppen.

Negativ tilbakekopling – når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen sin produksjon av dette hormonet blir redusert eller stoppar opp.

Positiv tilbakekopling – når auka konsentrasjon av eit hormon i blodet fører til at kjertelen sin produksjon av dette hormonet blir forsterka og aukar.

CK-12. (2018, 1.august). Hormone Regulation. Henta 6. desember 2021 frå https://flexbooks.ck12.org/cbook/ck-12-biology-flexbook-2.0/section/13.22/primary/lesson/hormone-regulation-bio/

Endokrinologi. (2020, 7.mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Henta 6. desember 2021 frå https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html

Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.