DNA-replikasjon – når DNA kopierer seg sjølv
DNA-molekylet er det einaste molekylet i cella som kan kopiere seg sjølv. Når cella skal dele seg, må DNA-molekyla lage kopiar av seg sjølv, slik at kvar av dei to nye cellene får eit komplett sett med arvestoff. Hos oss menneske er arvestoffet organisert i 46 kromosom som blir kopierte om og om igjen kvar gong ei celle deler seg. Kopiering av DNA kallar vi gjerne DNA-replikasjon. Dette er ein komplisert prosess som krev energi og involverer mange enzym og andre protein.
Korrekturlesing av DNA
For at overføringa av det genetiske arvestoffet skal bli korrekt, har cella utvikla eit svært nøyaktig kontrollsystem. Kontrollsystemet består av ulike enzym i cellekjernen som feilsøkjer, kontrollerer og eventuelt reparerer feil og skadar som kan oppstå under kopieringa av DNA.
Dette er eit svært presist system, men endringar i DNA kan likevel oppstå. Slike tilfeldige feil blir kalla mutasjonar og kan ha store konsekvensar for måten cella oppfører seg på. Mutasjonar kan til dømes føre til celledød eller sjukdom, eller gi ein art nye eigenskapar.
Frå ope DNA til tettpakka kromosom
Gjennom mesteparten av livet til ei celle er DNA laust festa til spesielle protein som blir kalla histon. På dette stadiet er DNA lett tilgjengeleg for proteinsyntese og aktivering eller inaktivering av gen.
Før celledeling blir DNA-et pakka tett saman på histona og kalla kromosom. Dei to DNA-kopiane som blir danna under DNA-replikasjonen, blir bundne saman og utgjer no eit dobbelt kromosom som vi kallar søsterkromatid.
Under celledeling skil dei to søsterkromatida lag, og kvar nye celle får eitt komplett sett med kromosom.
Sjølv om det er fleire likskapar mellom DNA-replikasjon og -transkripsjon (prosessen der det blir laga ein RNA-kopi av DNA for vidare produksjon av protein), er det svært viktig å skilje desse to prosessane frå kvarandre.