Hopp til innhald

Litterære tekstar

Slutten

Joakim Hunnes har gått på forfattarstudiet i Bø og på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han har gitt ut ein roman og ei novellesamling.
Ung kvinne ligger på en lys sofa og sover. Hun har et mønstra pledd over seg. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Lytt til teksten

"Slutten"

0:00
-0:00

Slutten

Hva er det med denne jenten? Hun som ligger ved siden av meg. Hun jeg slipper alt for, flere ganger i året. For et kanskje. Eller enda mindre. Det er bare to måneder siden sist hun sa vi aldri kunne bli noe annet enn venner. Enda en gang fikk hun meg til å late som om det var bare det jeg også ville.

Men jeg er vennen hennes. Bedre enn ingenting. Hun vil nok se meg som noe mer en gang. En dag. Bare være tålmodig.

Å se henne med en annen. Like vondt hver gang. Måten han får lov å berøre henne. Vet hun ikke hva jeg føler? Kanskje hun liker det. Eller kanskje jeg er en masochist.

Som her for en måned siden. Hun ringer meg. Vil møtes. Jeg ser frem til det. Møte henne. Der sitter hun – og han. Jeg kommer alene. Svelger det, smiler. Han heter Ivar. Er lege. Skilt, ti år eldre enn henne. Han snakker mye, om reiser og trening. Jeg prøver å like ham. Klarer det ikke. Han er ikke god nok for henne. Ingen er. Jeg er hyggelig hele kvelden. De drar fra kaféen sammen. Jeg går hjem alene.

Så kommer dagen. Noe har gått galt. Trofaste Joakim. Jeg stiller opp. Hun kommer på besøk. Gråter. Jeg forstår. Trøster. Til hun sovner i armene mine.

Jeg sitter og ser på henne de timene hun er hos meg. I morgen ringer han. Han har vært dum. Han har alltid en unnskyldning, og hun går tilbake til ham. Jeg kommer til å spørre hvorfor, han er en dust. Men han er som regel snill, vil hun si. Kan ikke du bare bli her hos meg da, vil jeg svare. Hun kommer til å smile, og gi meg et kyss på kinnet. Like etter går hun.

Men nå kan jeg se på henne ved siden av meg i sofaen. Late som om det ikke kommer til å skje. I morgen blir hun.

Hun våkner.
– Hei.
– Hei.
– Sovnet visst, jeg.
Hun gjesper og prøver å gni søvnen ut av øynene.
– Ja.
– Sitter du og skriver?
– Ja.
– Er jeg med i den?
– Ja.
– Hvem er jeg i denne da?
– En jente jeg har likt lenge, som alltid kommer til meg når ting går galt, men som alltid drar igjen dagen etter.
– Får jeg lese den?
– I morgen kanskje.
– Okay, tror jeg skal gå og legge meg, blir du med?
– Snart, fant akkurat ut hvordan jeg skal avslutte den.

Hun reiser seg.
– Ikke bli for lenge da.
Hun kysser meg på kinnet og går på badet.
Jeg skriver slutten.

Relatert innhald

Oppgåver til novella "Slutten".

CC BY-NC-NDSkrive av Joakim Hunnes.
Sist fagleg oppdatert 23.01.2019

Læringsressursar

Episk dikting