Etterbehandling av bilete

Kva og kor mykje etterbehandling som blir gjord med eit bilete, avheng av kva for sjanger fotografen arbeider med. Fotografar i mote- og reklamebransjen er tradisjonelt sett dei som etterbehandlar bileta mest. Reklamebiletet viser fram ein draum eller ei tenkt verkelegheit. Føremålet med slike bilete er primært å appellere til kjensler.

Pressefotografen skal dokumentere noko som faktisk skjer, og må derfor vere meir forsiktig med etterbehandling av bilete. Av omsyn til integriteten til media er det viktig at dokumentasjonen ikkje blir manipulert. Som ein tommelfingerregel vil pressefotografen berre kunne justere biletet, aldri forandre på det. Dette vil i praksis seie at han/ho vil kunne korrigere utsnitt, lys og fargar innan rimelege grenser, mens det å fjerne eller legge til ting vil vere strengt forbode.

Det finst etter kvart mange biletredigeringsprogram tilgjengeleg. Photoshop er rekna som industristandarden innanfor etterbehandling. Som fotograf bør du derfor ha god kjennskap til dette programmet. I tillegg har Photoshop fleire "hjelpeprogram". Dei mest kjende er Bridge og Lightroom. Desse tillegga kan samanliknast med eit gammaldags lysbord som fotografar brukte før i tida for å sjå gjennom negativa sine.

I Bridge og Lightroom kan du laste inn dei digitale negativa dine og velje ut dei beste motiva. Programma har også moglegheiter til ein del enkel etterbehandling, men til meir avansert biletmanipulering må du bruke Photoshop.

I tillegg til Photoshop finst det også mange biletbehandlingsprogram som er gratis tilgjengelege. Mange av desse er svært kraftige og har funksjonar som dekker vanlege behov. Eksempel på slike er:

• Pixlr
• Google Foto
• Gimp

Ei enkel biletbehandling består av fire trinn før du står att med ein betra versjon av utgangspunktet ditt. Deretter kan du halde fram med ei meir kreativ behandling av biletet før du lagrar att. Prosessen blir dermed slik:

1. Tilskjering
2. Lysjustering
3. Fargejustering
4. Mellomlagring
5. Kreativ behandling
6. Lagring