Didaktisk planlegging

Det finst fleire didaktiske modellar som blir nytta som utgangspunkt for planlegginga. Felles for alle modellane er faktorane

• føremål/overordna mål

• føresetnader

• rammefaktorar

• mål

• innhald

• arbeidsmåtar

• vurdering

I barnehage, SFO, bustad og klubb nyttar vi ofte den didaktiske relasjonsmodellen, fordi vi skal planleggje for ei allsidig utvikling og ulike prosessar. Prosessane skal ta vare på behova barn har for omsorg, leik og aktivitet, og fremje læring og danning, og dei skal ta omsyn til medverknaden, interessene og engasjementet til barn. Det er litt annleis enn i skule der det blir planlagt for enkelte fag med læringsmål som høyrer til, og vurdering av undervisningsopplegg.

Den didaktiske relasjonsmodellen viser oss at det er ein logisk samanheng mellom alle faktorane i modellen. Blir det endringar i ein av faktorane, får det konsekvensar for dei andre faktorane. Viss vi til dømes endrar mål eller innhald, får det konsekvensar for dei andre faktorane. Endrar rammefaktorane eller føresetnadene seg, verkar det inn på val av mål, innhald og arbeidsmåtar.

I denne modellen ser vi at faktorane er likeverdige, noko som betyr at vi kan ta utgangspunkt i det vi vil, når vi planlegg. Det overordna målet ligg over i heile planleggingsprosessen. Det betyr at det overordna målet (lover og rammeplan) skal ha innverknad på alle faktorane uansett kva vi planlegg. Vi skal ta utgangspunkt i det lovverket seier at vi skal gjere, og ut frå det planleggje eit innhald som bidreg til at vi tilfredsstiller krava i lovverket.

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. Universitetsforlaget.

Lorentzen, R. (2019). Årsplanarbeidet til barnehagen. I M. H. Frønes & V. Glaser (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 63–78). Universitetsforlaget.

Rønning, G. S. (2013). Rammeplan for barnehagen, hva så? Cappelen Damm Akademisk.