Hopp til innhald

Fagstoff

Emballasje og berekraftsmerking

Kan eller bør plastemballasjen alltid erstattast eller fjernast? Materialbruk og det miljømessige aspektet ved bruk av emballasje har kome meir i fokus dei seinare åra. Til dømes ønskjer vi oss mindre plast, fordi plast er eit miljøproblem.
Bananar pakka inn i plast. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Berekraftig emballasje

Det er ingen tvil om at ein del emballasje er unødvendig og overflødig. Men korleis hadde eigentleg produkta og miljøet vore utan emballasje? Ein av hovudfunksjonane til emballasjen er å verne produktet. Ein annan funksjon er å forlengje haldbarheita og verne kvaliteten, til dømes på matvarer.

Riktig bruk av emballasje kan bidra til å redusere svinn. Det kan til dømes vere mykje meir miljøbelastande å kaste mat enn å nytte plastemballasje. Dette føreset at plasten blir sortert riktig og kan gjenvinnast.

Plastemballasje kan forlengje haldbarheita til til dømes nokre typar av frukt og grønt. Spørsmålet er kva for plast, eller annan unødvendig emballasje, som kan fjernast utan at matsvinnet aukar. I filmen nedanfor kan du sjå meir om dette.

Plast

Få materiale har påverka liva våre i så stor grad som plasten. Han har gjort det mogleg å lage produkt som er både billegare og meir haldbare. Dei siste tiåra har problematiske sider ved plasten kome meir fram.

Vi har alle sett bilete i media med påminningar om dei enorme mengdene plastavfall i verdshava. Plast kan vere nyttig når han er i bruk, men om plasten kjem på avvegar, blir det problematisk.

Tenk etter!

Kva er fordelar og ulemper med bruk av plast og plastemballasje?

Berekraftsmerking

Det kan vere krevjande å orientere seg om alle sider ved produkt som blir tilbodne. Fleire merkeordningar gjer det lettare for oss forbrukarar å velje det som er mest berekraftig.

Kjenner du til nokon merkeordningar? Nedanfor kan du gjere deg litt kjent med nokre av merkeordningane.

Materialgjenvinning og kjeldesortering

Vi sorterer, vaskar, brettar og stappar, men kor godt klima- og miljøtiltak er eigentleg kjeldesortering? Resirkulering av plast er avhengig av fleire enn oss forbrukarar som kjeldesorterer.

Å nytte emballasje som kan resirkulerast, er ansvaret til produsentane. Dei skal òg sørgje for gode merkeordningar og prøve å nytte resirkulert materiale i produkta sine.

EUs mål er 50 prosent resirkulering av plastemballasje innan 2025. Styresmaktene har ansvaret for at Noreg når dette målet, og må setje i verk målretta tiltak for å fremje ønskt utvikling.

Andreas Wahl sjekkar kva som skjer med søppelet vårt i episoden «Resirkulering» av serien Folkeopplysningen.

CC BY-SASkrive av Elisabeth Thoresen Olseng.
Sist fagleg oppdatert 23.10.2020

Læringsressursar

Konkurransemiddelet produkt