Hopp til innhald
Oppgåve

Bruk designtenking og løys problemet

Jobb i grupper og bruk metoden designtenking for å løyse eit problem. Kanskje endar de opp med prototyp til ein app eller nettside, ein haldningskampanje i sosiale medium eller eit arrangement? Eller kanskje det blir noko heilt anna?
Ring delt inn i fem felt. I felta står det empati, definer problem, idéutvikling, prototyping og testing. Mellom kvart felt går det ei venstrepil. Pilene skal vise at designtenking-prosessen aldri tek slutt, og at dei ulike ledda i prosessen heile tida går inn i kvarandre. Illustrasjon.
Jobb dykk stegvis fram til ei løysing. Det vanskelegaste er ofte starten. Det kan opplevast uvant å ikkje tenkje på å løyse problemet, men i staden jobbe med å forstå brukarane og behova dei har. Bilete: Stina Åshildsdatter Grolid / CC BY-SA 4.0

Vel éi av dei fem problemstillingane under og bruk designtenking som metode for å løyse problemet. Kva slags løysing som kjem ut av arbeidet, er opp til dykk.

  • Kva er eigentleg problemet, sett frå ståstaden til dei det gjeld?

  • Kva argument har dei for å gjere som dei gjer?

  • Kva irriterer dei? Kva er det som står i vegen for at ting ikkje endrar seg til det betre?

Finn menneske, snakk med dei åleine eller i grupper. Lytt, observer og noter. På bakgrunn av det de ser og høyrer, lagar de ei problembeskriving. Det er dette problemet de skal løyse.

Problem 1: sløsing med pengar
Ei kvinne som står med ryggen til, kastar mange pengesedlar opp i lufta. Foto.
Bilete: Shutterstock, NTB / CC BY-NC 4.0

I løpet av vidaregåande skule eller studietida får mange unge menneske sin første jobb. Denne plutselege kjøpekrafta kan gjere det freistande å sløse, og mange brukar pengar på alt dei har lyst på, med det same dei får lyst på det.

Det luraste er vel å spare pengane til seinare og bruke dei på noko fornuftig? Kva kan gjerast for å få unge menneske til å spare meir?

Problem 2: låg valdeltaking
Ei hand er i ferd med å putte ein stemmeseddel i valgurnen. Foto.
Bilete: Son Nguyen / CC BY-NC-SA 4.0

Ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå er valdeltakinga låg blant unge i Noreg. Dei som akkurat har flytta heimanfrå, er dårlegast til å gjere si borgarplikt og stemme ved val. Den store delen unge "heimesitjarar" er eit demokratisk problem, då dei unge i praksis lèt dei eldre bestemme for seg. Det har òg vist seg at mange vegrar seg for å stemme fordi dei ikkje kan nok om politikk.

Kva kan gjerast for å få unge menneske til setje seg inn i politikk og bruke stemmeretten sin når det er val?

Problem 3: manglande studieteknikk
Student søv over boka si på biblioteket.
Bilete: Corbis, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Mange skuleelevar og studentar tyr til skippertaks-metoden når dei studerer. Dei jobbar intenst rett før ei prøve eller innlevering, for såg å gløyme det meste like etterpå.

Kva kan gjerast for å få elevar og studentar til å jobbe meir jamt med skulearbeidet, og til å ta i bruk metodar som gjer at stoffet "sit" betre?

Problem 4: bruk-og-kast-mentalitet
Symaskin der eit rosa tøystykke er under arbeid. Illustrasjon.
Bilete: Siren Halvorsen / CC BY-SA 4.0

Mange er oppdregne til å vere forbrukarar, altså til å kjøpe nytt og kvitte seg med det dei har, gong etter gong.

Kva kan de gjere for å få folk til å reparere ting sjølve, til å kjøpe ting som lèt seg reparere, og til å klare seg med mindre, i staden for heile tida å kjøpe nytt?

Problem 5: falske nyheiter
Svart-kvitt-bilete av eit ansikt i profil. Det engelske ordet "news" utgjer ein del av den lange nasen hans. Illustrasjon.
Bilete: NTB , Shutterstock / CC BY-NC-SA 4.0

Ein god del menneske, både gamle og unge, kan ha problem med å skilje sanning frå løgnar når dei blir utsette for falske nyheiter. Dette er særleg eit problem i sosiale medium.

Kva kan gjerast for å hjelpe folk med å skilje fakta frå usanningar?

Relatert innhald

Oppgåver og aktivitetar
Gjer fokusgruppeundersøkingar

Gjennomfør fokusgruppeundersøkingar for å finne ut korleis medieinnhaldet best kan nå målgruppa.