Hopp til innhald

Fagstoff

Vêr og årstider

To vestlige kvinner og en kinesisk mann snakker sammen om å reise på ferie. Illustrsjon.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Ma Hong og Li Meiyu vaknar opp ein søndag og begynner å leggje planar for dagen.

Vær og årstider

0:00
-0:00

天气和季节

李美玉:

早!今天天气怎么样?

马红:

不怎么样,今天下雨!

李美玉:

糟糕!我今天很想出去散步!你上网看看天气预报怎么说,晚上还要下雨吗?

马红:

预报说,白天一直下雨,晚上不下。我们吃晚饭以后去公园散步,好不好?

李美玉:

好的,那我们白天做什么?

马红:

我们白天在家练习中文。上个星期老师说要预习第六课。

李美玉:

好吧。现在已经是秋天了,有可能会经常下雨,出门之前要看天气预报。

马红:

是的,秋天到了,天气也会越来越冷。我喜欢暖和的天气,最喜欢春天和夏天。

李美玉:

热的天气和冷的天气我都喜欢。我在挪威每年冬天都去滑雪,可好玩。

马红:

我最喜欢夏天,因为可以晒太阳和游泳。

(晚上,在公园):

李美玉:

哇!北京的公园真漂亮!

马红:

对呀,好漂亮!我非常喜欢秋天的颜色,你呢?

李美玉:

我觉得秋天在晴天的时候最漂亮!可惜今天是阴天。

马红:

我也这么觉得。哎呀,又下雨了!

李美玉:

我们快去买把伞!那边有人卖!

Kinesisk tradisjonell

天氣和季節

李美玉:

早!今天天氣怎麼樣?

馬紅:

不怎麼樣,今天下雨!

李美玉:

糟糕!我今天很想出去散步!你上网看看天气预报怎么说,晚上还要下雨吗?

馬紅:

預報說,白天一直下雨,晚上不下。我們吃晚飯以后去公園散步,好不好?

李美玉:

好的,那我們白天做什麼?

馬紅:

我們白天在家練習中文。上個星期老師說要預習第六課。

李美玉:

好吧。現在已經是秋天了,有可能會經常下雨,出門之前要看天氣預報。

馬紅:

是的,秋天到了,天氣也會越來越冷。我喜歡暖和的天氣,最喜歡春天和夏天。

李美玉:

熱的天氣和冷的天氣我都喜歡。我在挪威每年冬天都去滑雪,可好玩。

馬紅:

我最喜歡夏天,因為可以晒太陽和游泳。

(晚上,在公園):

李美玉:

哇!北京的公園真漂亮!

馬紅:

對呀,好漂亮!我非常喜歡秋天的顏色,你呢?

李美玉:

我覺得秋天在晴天的時候最漂亮!可惜今天是陰天。

馬紅:

我也這麼覺得。哎呀,又下雨了!

李美玉:

我們快去買把傘!那邊有人賣!

Nøkkelord

– mài – å selje漂亮 – piàoliang – vakker
伞 – sǎn – paraply非常 – fēicháng – særdeles
– yòu – att; igjen颜色 – yánsè – farge
阴天 – yīntiān – overskya vêr阴天 – qíngtiān – klar himmel
游泳 – yóuyǒng – å symje – rè – varm
晒太阳 – shài tàiyáng – å sole seg夏天 – xiàtiān – sommar
滑雪 – huáxuě – å gå på ski春天 – chūntiān – vår
冬天 – dōngtiān – vinter暖和 – nuǎnhuo – varm
– lěng – kald可能 – kěnéng – mogleg
越来越 – yuèlái yuè – meir og meir秋天 – qiūtiān – haust
出门 – chūmén – å gå ut – kè – leksjon; time
经常 – jīngcháng – ofte预习 – yùxí – å førebu seg til undervising
作业 – zuòyè – heimelekser白天 – báitiān – på dagtid
练习 – liànxí – å øve – shuō – å seie
公园 – gōngyuán – park天气预报 – tiānqì yùbào – vêrmelding
一直 – yìzhí – heile tida上网 – shàngwǎng – å surfe på Internett
散步 – sànbù – å spasere季节 – jìjié – årstid
下雨 – xiàyǔ – å regne天气 – tiānqì – vêr

Tekst på pinyin:

Tiānqì hé jìjié

Lǐ Měiyù:

Zǎo! Jīntiān tiānqì zěnmeyàng?

Mǎ Hóng:

Bù zěnmeyàng, jīntiān xiàyǔ!

Lǐ Měiyù:

Zāogāo! Wǒ jīntiān hěn xiǎng chūqù sànbù! Nǐ shàngwǎng kànkan tiānqì yùbào zěnme shuō, wǎnshang hái yào xiàyǔ ma?

Mǎ Hóng:

Yùbào shuō, báitiān yìzhí xiàyǔ, wǎnshang bú xià. Wǒmen chī wǎnfàn yǐhòu qù gōngyuán sànbù, hǎo bu hǎo?

Lǐ Měiyù:Hǎode, nà wǒmen báitiān zuò shénme?
Mǎ Hóng:

Wǒmen báitiān zài jiā liànxí zhōngwén. Shàng ge xīngqī lǎoshī shuō yào yùxí dì liù kè.

Lǐ Měiyù:

Hǎo ba. Xiànzài yǐjīng shì qiūtiān le, yǒu kěnéng huì jīngcháng xià yǔ, chūmén zhīqián yào kàn tiānqì yùbào.

Mǎ Hóng:

Shìde, qiūtiān dào le, tiānqì yě huì yuèlái yuè lěng. Wǒ xǐhuan nuǎnhuo de tiānqì, zuì xǐhuan chūntiān hé xiàtiān.

Lǐ Měiyù:Rè de tiānqi hé lěng de tiānqì wǒ dōu xǐhuan. Wǒ zài Nuówēi měi nián dōngtiān dōu qù huáxuě, kě hǎowán.
Mǎ Hóng:

Wǒ zuì xǐhuan xiàtiān, yīnwèi kěyǐ shài tàiyáng hé yǒuyǒng.

(Wǎnshang, zài gōngyuán):

Lǐ Měiyù:

Wā! Běijīngde gōngyuán zhēn piàoliang!

Mǎ Hóng:

Duì ya, hǎo piàoliang! Wǒ fēicháng xǐhuan qiūtiānde yánsè, nǐ ne?

Lǐ Měiyù:

Wǒ juéde qiūtiān zài qíngtiān de shíhou zuì piàoliang! Kěxī jīntiān shì yīntiān.

Mǎ Hóng:

Wǒ yě zhème juéde. Āiyā, yòu xiàyǔ le!

Lǐ Měiyù:

Wǒmen kuài qù mǎi bǎ sǎn! Nàbiān yǒu rén mài!

Prefikset

På kinesisk lagar vi ordenstal ved å setje prefikset dì framfor kardinaltalet. Eksempel: 第三杯可乐 dì sān bēi kělè – «det tredje glaset med cola» – og 第二个星期 dì èr ge xīngqī – «den andre veka».

Vi har lært at hǎo er eit tilstandsverb som tyder «bra». Merk at i denne dialogen fungerer det òg som eit adverb med tydinga «svært»; «så ...!». 好漂亮! Hǎo piàoliang! tyder altså «Så vakkert!».

的时候

的时候 de shíhou tyder «når»/«då» og fungerer syntaktisk på same måte som 以后 yǐhòu – «etter» – og 以前 yǐqián – «før». Det blir plassert etter handlinga eller tidspunktet for å uttrykkje «når» noko skjer/skjedde. For eksempel tyder 秋天的时候 qiūtiān de shíhou «om sommaren», og 吃饭的时候 chīfàn de shíhou tyder «når vi et» / «då vi åt».

Vis tekst på norsk

Tekst på norsk:

Vêr og årstider

Li Meiyu:

God morgon! Korleis er vêret i dag?

Ma Hong:

Ikkje noko særleg bra, det regnar i dag!

Li Meiyu:

Søren! Eg har veldig lyst til å gå ut og spasere i dag! Gå på nettet og sjå kva vêrmeldinga seier, skal det framleis regne i kveld?

Ma Hong:

Vêrmeldinga seier at det skal regne heile dagen, men ikkje i kveld. Vi dreg til parken for å spasere etter at vi har ete middag, OK?

Li Meiyu:

Greitt. Kva skal vi gjere på dagen, då?

Ma Hong:

På dagen kan vi øve på kinesisk heime. Læraren sa førre veke at vi skulle førebu leksjon seks.

Li Meiyu:

Ja vel, då. Det er allereie haust no, det kjem kanskje til å regne ofte, så vi må sjå på vêrmeldinga før vi dreg ut.

Ma Hong:Det stemmer, hausten er kommen, vêret kjem òg til å bli kaldare og kaldare. Eg liker varmt vêr, eg liker best våren og sommaren.
Li Meiyu:Eg liker både varmt og kaldt vêr. I Noreg reiser eg og står på ski kvart år, det er kjempemoro.
Ma Hong:

Eg liker sommaren best, fordi ein kan sole seg og symje.

(På kvelden, i parken):

Li Meiyu:

Å! Parkane i Beijing er verkeleg vakre!

Ma Hong:

Ja, så vakkert! Eg liker svært godt fargane om hausten, kva med deg?

Li Meiyu:

Eg tykkjer hausten er vakrast når det er klar himmel! Så synd at det er overskya i dag.

Ma Hong:

Eg tykkjer òg det. Uff, det regnar att!

Li Meiyu:

Lat oss forte oss og kjøpe ein paraply! Der borte er det nokon som sel!

CC BY-SASkrive av Ole Fossgård og Øystein Krogh Visted.
Sist fagleg oppdatert 28.08.2018

Læringsressursar

Leksjon 11: Vêr og årstider