第十一课:生词
Dì shíyī kè: shēngcí
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
天气 | 天氣 | tiānqì | n | vêr |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 今天天气怎么样? // 今天天氣怎麼樣? Jīntiān tiānqì zěnmeyàng? Korleis er vêret i dag? | |||
2 | 昨天天气不好,一直下雨。// 昨天天氣不好,一直下雨。 Det var dårleg vêr i går, det regna heile tida. | |||
3 | 卑尔根的天气比较冷,老下雨。 //貝爾跟的天氣比較冷,老下雨。 Vêret i Bergen er ganske kaldt, og det regnar alltid. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
季节 | 季節 | jìjié | n | årstid; sesong |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 一年有四个季节。// 一年有四個季節。 Yì nián yǒu sì ge jìjié. Det er 4 årstider i eit år. | |||
2 | 这个季节很漂亮。 // 這個季節很漂亮。 Denne årstida er veldig vakker. | |||
3 | 现在是钓螃蟹的季节。// 現在是釣螃蟹的季節。 No er det sesong for å fiske krabbe. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
不怎么样 | 不怎麼樣 | bù zěnmeyàng | tv | ikkje særleg bra |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 他写的汉字不怎么样。// 他寫的漢字不怎麼樣。 Tā xiě de hànzì bù zěmeyàng. Dei kinesiske teikna han skriv, er ikkje særleg fine. | |||
2 | 我觉得她长得不怎么样。// 我覺得她長得不怎麼樣。 Eg tykkjer ikkje ho er spesielt vakker. | |||
3 | 今天的天气不怎么样。// 今天的天氣不怎麼樣。 Vêret i dag er ikkje noko særleg bra. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
下雨 |
| xiàyǔ | vo | å regne |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 重庆冬天老下雨。// 重慶冬天老下雨。 Chóngqìng dōngtiān lǎo xiàyǔ. I Chongqing regnar det alltid om vinteren. | |||
2 | 你喜欢下雨的天气吗?// 你喜歡下雨的天氣嗎? Liker du regnvêr? | |||
3 | 下雨的时候我喜欢在家看书。// 下雨的時候我喜歡在家看書。 Når det regnar, liker eg å vere heime og lese. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
下 |
| xià | v | å falle; å dale; å komme ned; å stige av |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 猫从树上下来了。// 貓從樹上下來了。 Māo cóng shùshang xiàlái le. Katten kom ned frå treet. | |||
2 | 我们这一站得下车。// 我們這一站得下車。 Vi må gå av på denne stasjonen. | |||
3 | 明天会下雪。// 明天會下雪。 Det kjem til å snø i morgon. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
雨 |
| yǔ | n | regn |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 昨天的雨很大。// 昨天的雨很大。 Zuótiān de yǔ hěn dà. Det regna mykje i går. | |||
2 | 卑尔根明天有雨。// 卑爾根明天有雨。 I Bergen skal det regne i morgon. | |||
3 | 下雨的时候我感觉很闷。// 下雨的時候我感覺很悶。 Det følest veldig trykkande når det regnar. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
糟糕 |
| zāogāo | tv | forferdeleg; fæl |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 昨天的天气糟糕极了。// 昨天的天氣糟糕極了。 Zuótiān de tiānqì zāogāo jíle. Vêret i går var heilt forferdeleg. | |||
2 | 我的英语真糟糕。// 我的英語真糟糕。 Engelsken min er verkeleg fæl. | |||
3 | 糟糕!我做的蛋糕没烤熟。// 糟糕!我做的蛋糕沒烤熟。 Svarte! Kaka eg laga, er ikkje ferdig steikt. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
散步 |
| sànbù | v | å spasere |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我今天很想出去散步。// 我今天很想出去散步。 Wǒ jīntiān hěn xiǎng chūqù sànbù. Eg har veldig lyst til å gå ut og spasere i dag. | |||
2 | 杨老师每天晚上都在公园散步。// 楊老師每天晚上都在公園散步。 Lærar Yang spaserer i parken kvar kveld. | |||
3 | 李红觉得散步好无聊。// 李紅覺得散步好無聊。 Li Hong tykkjer det er så kjedeleg å spasere. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
上网 | 上網 | shàngwǎng | vo | å surfe på Internett |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 你上网看看天气预报吧。// 你上網看看天氣預報吧。 Nǐ shàngwǎng kànkan tiānqì yùbào ba. Gå på nettet og sjekk vêrmeldinga, då. | |||
2 | 她喜欢上网看电影。// 她喜歡上網看電影。 Ho liker å sjå filmar på Internett. | |||
3 | 我今天怎么上不了网呢? // 我今天怎麼上不了網呢? Wǒ jīntiān zěnme shàngbuliǎo wǎng ne? Korleis har det seg at eg ikkje kjem meg på nett i dag? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
天气预报 | 天氣預報 | tiānqì yùbào | n | vêrmelding; vêrvarsel |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 今天天气预报怎么说?// 今天天氣預報怎麼說? Jīntiān tiānqì yùbào zěnme shuō? Kva seier vêrvarselet i dag? | |||
2 | 你上网看看天气预报,好吗?// 你上網看看天氣預報,好嗎? Kan du gå på nettet og sjekke vêrmeldinga? | |||
3 | 昨天的天气预报不正确。// 昨天的天氣預報不正確。 Vêrmeldinga for i går var ikkje rett. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
预报 | 預報 | yùbào | n | (for)varsel |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 你看了今天的预报吗?// 你看了今天的預報嗎? Nǐ kàn le jīntiān de yùbào ma? Har du sett (vêr)meldinga for i dag? | |||
2 | 天气预报说要下雪。// 天氣預報說要下雪。 Vêrmeldinga seier at det skal snø. | |||
3 | 现在很多大城市有空气质量预报。// 現在很多大城市有空氣質量預報。 Mange storbyar har no varsel for luftkvalitet. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
白天 |
| báitiān | n | (på) dagtid |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 预报说白天要下雨。// 預報說白天要下雨。 Yùbào shuō báitiān yào xiàyǔ. Vêrvarselet seier at det skal regne på dagtid. | |||
2 | 我白天在家看电影,晚上出去玩儿。// 我白天在家看電影,晚上出去玩兒。 Eg er heime på dagtid og ser på film og går ut på kvelden for å ha det moro. | |||
3 | 你不上班,白天都做什么?// 你不上班,白天都做什麼? Du går ikkje på jobb, så kva gjer du på dagtid? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
一直 |
| yīzhí | adv | heile tida; vedvarande; rett fram |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 天气预报说白天一直下雪。// 天氣預報說白天一直下雪。 Tiānqì yùbào shuō báitiān yìzhí xiàxuě. Vêrmeldinga seier at det skal snø heile dagen. | |||
2 | 我晚上睡得不好,今天上课的时候一直想睡觉。// 我晚上睡得不好,今天上課的時候一直想睡覺。 Eg sov dårleg i natt, så då vi hadde time i dag, ville eg sove heile tida. | |||
3 | 一直走,五分钟就到了。// 一直走,五分鐘就到了。 Gå rett fram, så er du framme om fem minutt. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
公园 | 公園 | gōngyuán | n | offentleg park |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我们去公园散步吧!// 我們去公園散步吧! Wǒmen qù gōngyuán sànbù ba! Lat oss dra til parken og spasere! | |||
2 | 中国有很多漂亮的公园。 // 中國有很多漂亮的公園。 Kina har mange vakre parkar. | |||
3 | 奥斯陆的雕塑公园很有意思。// 奧斯陸的雕塑公園很有意思。 Skulpturparken i Oslo er veldig interessant. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
练习 | 練習 | liànxí | v | å øve (seg); å trene (på); øving; trening; (heime)lekse |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我今天得在家练习中文。// 我今天得在家練習中文。 Wǒ jīntiān děi zài jiā liànxí zhōngwén. Eg må vere heime i dag og øve på kinesisk. | |||
2 | 你做完了英语练习吗?// 你做完了英語練習嗎? Har du gjort ferdig engelskøvingane? | |||
3 | 练习中文很花时间。// 練習中文很花時間。 Det tek mykje tid å øve på kinesisk. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
作业 | 作業 | zuòyè | n | (heime)lekser |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 常老师给的作业好难。// 常老師給的作業好難。 Cháng lǎoshī gěi de zuòyè hǎo nán. Leksene som lærar Chang har gitt, er skikkeleg vanskelege. | |||
2 | 中文作业总是那么多!// 中文作業總是那麼多! Vi har alltid så mykje kinesisklekser! | |||
3 | 你做作业花了多长时间?// 你做作業花了多長時間? Kor lang tid har du brukt på å gjere leksene? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
预习 | 預習 | yùxí | v | å førebu seg til undervising |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 老师说我们要预习第八课。// 老師說我們要預習第八課。 Lǎoshī shuō wǒmen yào yùxí dì bā kè. Læraren sa at vi må førebu oss til leksjon åtte. | |||
2 | 他今天要在家预习英语。// 他今天要在家預習英語。 I dag skal han vere heime og førebu seg til engelsktimen. | |||
3 | 我觉得预习中文很有意思。// 我覺得預習中文很有意思。 Eg tykkjer det er moro å førebu seg til kinesiskundervisinga. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
第 |
| dì | pref | (ordenstalprefiks) den ...-e; nummer ... |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 请看课本的第二十一页。// 請看課本的第二十一頁。 Qǐng kàn kèběn de dì èrshíyī yè. Ver vennleg å sjå på side nummer 21 i tekstboka. | |||
2 | 你预习了第九课吗?// 你預習了第九課嗎? Har du førebudd den niande leksjonen? | |||
3 | 这是我第一次来中国。// 這是我第一次來中國。 Dette er første gong eg er i Kina. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
课 |
| kè | n | leksjon; time |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我们上午十点上课 。// 我們上午十點上課。 Wǒmen shí diǎn shàngkè. Vi har time kl. 10.00. | |||
2 | 你们学了几课了?// 你們學了幾課了? Kor mange leksjonar har de hatt? | |||
3 | 中文课很好玩儿。// 中文課很好玩兒。 Kinesisktimane er veldig morosame. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
秋天 |
| qiūtiān | n | haust |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 这里秋天天气怎么样?// 這裡秋天天氣怎麼樣? Zhèlǐ qiūtiān tiānqì zěnmeyàng? Korleis er vêret her om hausten? | |||
2 | 秋天是一个很漂亮的季节。// 秋天是一個很漂亮的季節。 Hausten er ei vakker årstid. | |||
3 | 秋天到了,我們去爬山吧。// 秋天到了,我们去爬山吧。 No er hausten kommen, lat oss gå tur i fjellet. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
可能 |
| kěnéng | tv/mv/n | (å vere) mogleg; kanskje; moglegheit |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 他可能已经去奥斯陆了。// 他可能已經去奧斯陸了。 Tā kěnéng yǐjīng qù Àosīlù le. Han har kanskje allereie reist til Oslo. | |||
2 | 我通过考试是完全可能的。// 我通過考試是完全可能的。 Det er fullt mogleg at eg består prøven. | |||
3 | 你学会中文有可能吗?// 你學會中文有可能嗎? Er det noka moglegheit for at du klarer å lære deg kinesisk? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
经常 |
| jīngcháng | adv | ofte; hyppig; regelmessig |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 秋天会经常下雨。// 秋天會經常下雨。 Qiūtiān huì jīngcháng xiàyǔ. Det regnar ofte om hausten. | |||
2 | 妈妈经常去公园散步。// 媽媽經常去公園散步。 Mamma spaserer regelmessig i parken. | |||
3 | 你周末经常做什么?// 你週末經常做什麼? Kva gjer du ofte i helgene? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
出门 | 出門 | chūmén | vo | å gå ut; å dra av garde; å dra bort |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 他生病了,不能出门。// 他生病了,不能出門。 Tā shēngbìng le, bù néng chūmén. Han har blitt sjuk, så han kan ikkje gå ut. | |||
2 | 小高每天早上八点出门去学校。// 小高每天早上八點出門去學校。 Vesle Gao dreg av garde til skulen kvar morgon kl. 08.00. | |||
3 | 老公出门了,明天再回来。// 老公出門了,明天再回來。 Mannen min er reist bort, han kjem tilbake i morgon. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
之前 |
| zhīqián | tu | før; tidlegare |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 出门之前要看天气预报。// 出門之前要看天氣預報。 Chūmén zhīqián yào kàn tiānqì yùbào. Vi må sjå på vêrmeldinga før vi går ut. | |||
2 | 他之前不是老师,是翻译。 // 他之前不是老師,是翻譯。 Han var ikkje lærar tidlegare, han var omsetjar. | |||
3 | 同学们上课之前先唱歌。// 同學們上課之前先唱歌。 Elevar syng før timen startar. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
越来越 | 越來越 | yuèlái yuè | adv | meir og meir; stadig meir; i aukande grad |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 秋天会越来越冷。// 秋天會越來越冷。 Qiūtiān huì yuèlái yuè lěng. Om hausten kjem det til å bli kaldare og kaldare. | |||
2 | 小宝贝越来越漂亮。 // 小寶貝越來越漂亮。 Den vesle babyen blir vakrare og vakrare. | |||
3 | 他中文说得越来越好。// 他中文說得越來越好。 Han snakkar stadig betre kinesisk. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
冷 |
| lěng | tv | kald |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 挪威的冬天比较冷。// Nuówēide dōngtiān bǐjiào lěng. Vinteren i Noreg er forholdsvis kald. | |||
2 | 我不太喜欢冷的天气。// 我不太喜歡冷的天氣。 Eg er ikkje så glad i kaldt vêr. | |||
3 | 挪威人爱喝冷的水,中国人爱喝热的水。 // 挪威人愛喝冷的水,中國人愛喝熱的水。 Nordmenn liker å drikke kaldt vatn, mens kinesarar liker å drikke varmt vatn. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
暖和 |
| nuǎnhuo | tv | varm; lunken |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 挪威夏天比较暖和 。// 挪威夏天比較暖和。 Nuówēi xiàtiān bǐjiào nuǎnhuo. Sommaren i Noreg er forholdsvis varm. | |||
2 | 房间里很暖和。 // 房間裡很暖和。 Det er varmt inne i rommet. | |||
3 | 我喜欢暖和的天气。// 我喜歡暖和的天氣。 Eg liker varmt vêr. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
春天 |
| chūntiān | n | vår |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我觉得春天很冷。// 我覺得春天很冷。 Wǒ juéde chūntiān hěn lěng. Eg tykkjer det er veldig kaldt om våren. | |||
2 | 你喜欢春天的颜色吗?// 你喜歡春天的顏色嗎? Liker du fargane om våren? | |||
3 | 他说他春天回来。// 他說他春天回來。 Han sa at han skulle komme tilbake til våren. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
夏天 |
| xiàtiān | n | sommar |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 北京的夏天太热了。// 北京的夏天太熱了。 Běijīngde xiàtiān tài rè le. Sommaren i Beijing er altfor varm. | |||
2 | 夏天可以去游泳。// 夏天可以去游泳。 Vi kan dra for å symje om sommaren. | |||
3 | 挪威的夏天也很冷。// 挪威的夏天也很冷。 Det er òg kaldt i Noreg på sommaren. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
热 | 熱 | rè | tv | varm |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 今天很热,穿一件T恤就可以了。// 今天很熱,穿一件T恤就可以了。 Jīntiān hěn rè, chuān yí jiàn T-xù jiù kěyǐ le. Det er veldig varmt i dag, det held å ha på seg ei T-skjorte. | |||
2 | 夏天太热,我不喜欢。// 夏天太熱,我不喜歡。 Sommaren er altfor varm, eg liker ikkje det. | |||
3 | 挪威很少有特别热的天气。// 挪威很少有特別熱的天氣。 Det er ikkje ofte det er svært varmt vêr i Noreg. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
每 |
| měi | kv | kvar |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 他每天都去散步 。// 他每天都去散步。 Tā měi tiān doū qù sànbù. Han spaserer kvar dag. | |||
2 | 我们每年夏天都去中国旅行。// 我們每年夏天都去中國旅行。 Vi reiser på tur til Kina kvar sommar. | |||
3 | 我每两个星期出去唱歌。// 我每兩個星期出去唱歌。 Eg dreg ut for å syngje annakvar veke. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
年 |
| nián | n/mo | år |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 今年过得很快。// 今年過得很快。。 Jīnnián guò de hěn kuài. Året i år gjekk fort. | |||
2 | 他们每年都去一次美国。// 他們每年都去一次美國。 Dei reiser til Amerika ein gong kvart år. | |||
3 | 一年有十二个月。// 一年有十二個月。 Det er 12 månader i eit år. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
冬天 |
| dōngtiān | n | vinter |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我喜欢挪威的冬天,因为可以玩雪。// 我很喜歡挪威的冬天,因為可以玩雪。 Wǒ xǐhuan Nuówēide dōngtiān, yīnwèi kěyǐ wán xuě. Eg liker vinteren i Noreg fordi eg kan leike i snøen. | |||
2 | 冬天很漂亮。// 冬天很漂亮。 Vinteren er veldig vakker. | |||
3 | 秋天和冬天是我最喜欢的季节。//秋天和冬天是我最喜歡的季節。 Hausten og vinteren er dei årstidene eg liker best. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
滑雪 |
| huáxuě | vo | å gå på ski |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 滑雪很好玩儿。// 滑雪很好玩兒。 Huáxuě hěn hǎowánr. Det er veldig moro å gå på ski. | |||
2 | 你滑过雪吗? // 你會滑過雪嗎? Har du nokon gong gått på ski? | |||
3 | 挪威人都会滑雪。// 挪威人都會滑雪。 Alle nordmenn kan gå på ski. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
滑 |
| huá | v | å gli |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 小心!别滑倒!// 小心!別滑倒! Xiǎoxīn! Bié huá dǎo! Ver forsiktig! Ikkje gli og fall! | |||
2 | 明年我们去欧洲滑雪吧。// 明年我們去歐洲滑雪吧。 Lat oss dra til Europa for å gå på ski neste år. | |||
3 | 滑冰好玩儿吗?// 滑冰好玩兒嗎? Er det moro å gå på skøyter? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
雪 |
| xuě | n | snø |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 今天的雪真大。// 今天的雪真大。 Jīntiān de xuě zhēn dà. I dag snør det verkeleg mykje. | |||
2 | 春天到了,外面的雪都化了。 Våren er kommen, all snøen ute har smelta. | |||
3 | 下雪的时候真美!// 下雪的時候真美! Det er så vakkert når det snør! |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
可 |
| kě | adv | verkeleg; veldig |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 滑雪可好玩儿了!// 滑雪可好玩兒了! Huáxuě kě hǎowánr le! Det er veldig moro å gå på ski! | |||
2 | 他英文说得可好了!// 他英文說得可好了! Han er verkeleg flink til å snakke kinesisk! | |||
3 | 今天的雪可大了! Det snør verkeleg mykje i dag! |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
好玩(儿) | 好玩(兒) | hǎowán(r) | tv | morosam; moro; artig |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 这只小猫可好玩儿了!// 這隻小貓可好玩兒了! Zhè zhī xiǎo māo kě hǎowánr le! Denne vesle katten er veldig artig! | |||
2 | 去公园很好玩儿。// 去公園很好玩兒。 Det er veldig moro å dra til parken. | |||
3 | 我想给弟弟买一些好玩儿的玩具。// 我想給弟弟買一些好玩兒得玩具。 Eg har lyst til å kjøpe nokre morosame leiker til veslebror. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
晒太阳 | 曬太陽 | shài tàiyáng | vo | å sole (seg) |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 冬天晒太阳很舒服。// 冬天曬太陽很舒服。 Dōngtiān shài tàiyáng hěn shūfu. Det er behageleg å sole seg om vinteren. | |||
2 | 夏天不要晒太阳,太热!// 夏天不要曬太陽,太熱! Du må ikkje sole deg om sommaren, det er altfor varmt! | |||
3 | 挪威人爱到西班牙去晒太阳。//挪威人愛到西班牙去曬太陽。 Nordmenn liker å dra til Spania for å sole seg. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
晒 | 曬 | shài | v | å sole (seg); (sola) å skine på; å tørke i sola |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 妈妈经常晒衣服。// 媽媽經常曬衣服。 Māma jīngcháng shài yīfu. Mamma tørkar ofte kleda i sola. | |||
2 | 你的脸都晒黑了。// 你的臉都曬黑了。 Du har solt deg og blitt heilt brun i ansiktet. | |||
3 | 中国人都不喜欢晒太阳。// 中國人都不喜歡曬太陽。 Kinesarar liker ikkje å sole seg. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
太阳 | 太陽 | tàiyáng | n | sol; sollys |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 冬天的太阳很暖和。// 冬天的太陽很暖和。 Dōngtiān de tàiyáng hěn nuǎnhuo. Vintersola er god og varm. | |||
2 | 天上的太阳好刺眼。// 天上的太陽好刺眼。 Sola på himmelen skjer skikkeleg i auga. | |||
3 | 太阳出来了,快出去玩儿!// 太陽出來了,快出去玩兒! Sola er kommen fram, skund dykk ut å leike! |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
游泳 |
| yóuyǒng | vo | å symje |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 夏天我们经常去海边游泳。// 夏天我們經常去海邊游泳。 Xiàtiān wǒmen jīngcháng qù hǎibiān yóuyǒng. Om sommaren reiser vi ofte til sjøen for å bade. | |||
2 | 她游泳游得很快。// 她游泳游得很快。 Ho sym veldig fort. | |||
3 | 我不爱游泳,但是我喜欢看游泳比赛。// 我不愛游泳,但是我喜歡看游泳比賽。 Eg liker ikkje å symje, men eg liker å sjå på symjekonkurransar. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
漂亮 |
| piàoliang | tv | vakker; nydeleg; pen; flott; utmerkt |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 他汉字写得很漂亮。// 他漢字寫得很漂亮。 Tā hànzì xiě de hěn piàoliang. Han skriv kinesiske teikn veldig pent. | |||
2 | 那个女孩子真漂亮!// 那個女孩子真漂亮! Den jenta er så vakker! | |||
3 | 你中文说得非常漂亮!// 你中文說得非常漂亮! Du snakkar heilt utmerkt kinesisk! |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
呀 |
| ya | hjo | (uttrykk for samtykke/ entusiasme) |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 对呀,我也是挪威人!// 對呀,我也是挪威人! Duì ya, wǒ yě shì nuówēirén! Det stemmer, eg er òg nordmann! | |||
2 | 好呀,我们晚上去唱歌。// 好呀,我們晚上去唱歌。 OK, vi dreg for å syngje i kveld. | |||
3 | 你学中文学得好快呀!// 你學中文學得好快呀! Du har lært kinesisk så fort! |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
好 |
| hǎo | adv | veldig; så ...! |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 你家好大好漂亮! Nǐ jiā hǎo dà hǎo piàoliang! Heimen din er så stor og fin! | |||
2 | 昨天的天气好糟糕。// 昨天的天氣好糟糕。 Vêret i går var veldig dårleg. | |||
3 | 那个男孩子吃饭吃得好多。// 那個男孩子吃飯吃得好多。 Denne guten et veldig mykje. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
非常 |
| fēicháng | adv | svært; særdeles |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 王明非常喜欢冬天。// 王明非常喜歡冬天。 Wáng Míng fēicháng xǐhuan dōngtiān. Wang Ming liker vinteren svært godt. | |||
2 | 现在工作非常难找。// 現在工作非常難找。 Det er særdeles vanskeleg å finne jobb no. | |||
3 | 她的男朋友非常帅。 // 她的男朋友非常帥。 Kjærasten hennar er veldig kjekk. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
颜色 | 顏色 | yánsè | n | farge |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 我很喜欢秋天的颜色!// 我很喜歡秋天的顏色! Wǒ hěn xǐhuan qiūtiān de yánsè! Eg liker godt fargane på hausten! | |||
2 | 这件外套大小合适,可是颜色不行。// 這件外套大小合適,可是顏色不行。 Storleiken på denne jakka passar, men fargen er ikkje grei. | |||
3 | 这个颜色很漂亮。// 這個顏色很漂亮。 Denne fargen er veldig fin. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
晴天 |
| qíngtiān | n | klar himmel; solskinsdag |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 天气预报说明天是晴天。// 天氣預報說明天是晴天。 Tiānqì yùbào shuō míngtiān shì qíngtiān. Vêrvarselet seier at det skal bli klar himmel i morgon. | |||
2 | 晴天的时候,秋天非常美。// 晴天的時候,秋天非常美。 Når det er klar himmel, er hausten veldig vakker. | |||
3 | 我喜欢晴天出门。// 我喜歡晴天出門。 Eg liker å gå ut på solskinsdagar. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
可惜 |
| kěxī | tv | det er synd (at); beklageleg |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 晴天不出门,太可惜了。// 晴天不出門,太可惜了。 Qíngtiān bù chūmén, tài kěxī le. Det er verkeleg synd å ikkje gå ut på solskinsdagar. | |||
2 | 这个宫保鸡丁好香,可惜我不吃肉。// 這個宮保雞丁好香,可惜我不吃肉。 Denne kung pao-kyllingen luktar skikkeleg godt, berre så synd at eg ikkje et kjøt. | |||
3 | 你给我买的衬衫太小了,好可惜。// 你給我買的襯衫太小了,好可惜。 Skjorta du kjøpte til meg, er for lita, det var verkeleg synd. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
阴天 | 陰天 | yīntiān | n | overskya vêr; overskya himmel |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 可惜今天是阴天, 不能晒太阳。// 可惜今天是陰天,不能曬太陽。 Kěxī jīntiān shì yīntiān, bù néng shài tàiyáng. Dessverre er det overskya i dag, så vi kan ikkje sole oss. | |||
2 | 我不想阴天的时候去爬山,太冷了。// 我不想陰天的時候去爬山,太冷了。 Eg vil ikkje gå tur i fjellet i overskya vêr, det er altfor kaldt. | |||
3 | 阴天和晴天我都喜欢。// 陰天和晴天我都喜歡。 Eg liker både overskya vêr og solskinsdagar. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
这么 | 這麼 | zhème | adv | slik; på denne måten |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 你这么说是不对的。// 你這麼說是不對的。 Nǐ zhème shuō shì bú duì de. Det er ikkje rett av deg å seie det på denne måten. | |||
2 | 我也这么觉得,写汉字很有意思。// 我也這麼覺得,寫漢字很有意思。 Eg tykkjer òg at det [er slik at det] er interessant å skrive kinesiske teikn. | |||
3 | 这么开车很危险,小心点儿!// 這麼開車很危險,小心點兒! Det er veldig farleg å køyre på denne måten, ver litt meir forsiktig! |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
又 |
| yòu | adv | att; igjen |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 你昨天怎么又去买衣服了?// 你昨天怎麼又去買衣服了。 Nǐ zuótiān zěnme yòu qù mǎi yīfu le? Korleis har det seg at du drog og handla klede att i går? | |||
2 | 糟糕,我又忘记带英文书啦!// 糟糕,我又忘記帶英文書啦。 Søren, eg gløymde å ta med meg engelskboka no igjen! | |||
3 | 今天又下雨,只能在家呆着。// 今天又下雨,只能在家獃著。 Det regnar i dag igjen, vi kan ikkje anna enn å bli heime. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
把 |
| bǎ | mo | (målord m.a. for gjenstandar med handtak) |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 下雨了,我得买一把伞。// 下雨了,我得買一把傘。 Xiàyǔ le, wǒ děi mǎi yì bǎ sǎn. Det regnar, eg må kjøpe ein paraply. | |||
2 | 那把茶壶好漂亮,多少钱?// 那把茶壺好漂亮,多少錢? Den tekanna er veldig fin, kva kostar ho? | |||
3 | 这把椅子很舒服,请坐。// 這把椅子很舒服,請坐。 Denne stolen er veldig behageleg, ver så snill og sit her. |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
伞 | 傘 | sǎn | n | paraply |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 阴天出门要带伞。// 陰天出門要帶傘。 Yīntiān chūmén yào dài sǎn. Når du går ut i overskya vêr, må du ta med paraply. | |||
2 | 我有好几把伞,你不用买了。// 我有好几把傘,你不用買了。 Eg har fleire paraplyar, du treng ikkje å kjøpe. | |||
3 | 这把伞多少钱? // 這把傘多少錢? Kor mykje kostar denne paraplyen? |
Forenkla | Trad | Pinyin | Ordkl | Omsetjing |
|
---|---|---|---|---|---|
卖 | 賣 | mài | v | å selje |
Eksempel: les meir
Nr | Tekst | |||
---|---|---|---|---|
1 | 苹果怎么卖?// 蘋果怎麼賣? Píngguǒ zěnme mài? Kva sel du epla for? | |||
2 | 那边有人卖花,我们去看看吧。 // 那邊有人賣花,我們去看看把。 Der borte er det nokon som sel blomster, lat oss gå og ta ein titt. | |||
3 | 你这儿卖裤子吗? // 你這兒賣褲子嗎? Sel du bukser her? |
Liste over forkortingar
adv – adverb
hjo – hjelpeord
kv – kvantor
mo – målord
mv – modalverb
n – nomen
pref – prefiks
tu – tidsuttrykk
tv – tilstandsverb
v – verb
vo – verb-objekt