Urinvegsinfeksjon

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC

Bilete: Dag Jenssen

Normalt er urin steril, altså utan mikrobar. Men bakteriar kan komme inn via urinrøyret og forårsake urinvegsinfeksjon (UVI). Oftast er det bakteriar frå tarmen, som E. coli, men det kan òg vere stafylokokk-bakteriar pasienten normalt har i og rundt skrittet.

Som tidlegare påpeika kjem UVI av at bakteriar kjem inn via urinrøyret og forårsakar betennelse, som oftast bakteriar frå endetarmen. Ved stell nedantil av kvinnelege pasientar er det viktig å vere medvite dette, slik at ein konsekvent tørkar eller vaskar framanfrå og bakover. Kvinner er meir utsett for UVI fordi dei har kortare urinrøyr enn menn og dessutan kortare avstand mellom endetarmsopninga og urinrøyropninga.

Dei vanlegaste symptoma på urinvegsinfeksjon er:

• svidande smerte ved vasslating

• trong til å late vatnet oftare enn vanleg

• urin med ein blakka farge, vond lukt eller innhald av blod

• smerter nedst i magen

• feber kan vere eit teikn på at bakteriane og infeksjonen har funne vegen til dei øvre urinvegane, slik at det oppstår fare for nyrebekkenbetennelse

• forvirring kan vere teikn på UVI eller annan infeksjon hos eldre

Viss symptoma er plagsame for brukaren eller blir forverra, bør du som helsefagarbeidar kontakte lege.

Diagnose blir stilt ved hjelp av symptom på UVI og funn av bakteriar i urinen.

Forutan å ha kjennskap til symptom er det ein del av ansvarsområdet til helsefagarbeidaren å utføre strimmelundersøking (med urinstix) ved mistanke om UVI. Ein papirstrimmel tilsett kjemiske stoff blir dyppa i urinen. Viss det til dømes er bakteriar, blod eller sukker i urinen, vil strimmelen skifte farge.

Endeleg diagnose blir stilt av lege. Urinprøva som dannar utgangspunktet for diagnosen, bør helst vere teken om morgonen og bestå av såkalla midtstråleurin. Enkelte gonger blir urinen dyrka for å bestemme kva bakterie som har forårsaka UVI, og dermed kva type antibiotikum som eignar seg.

Generelle råd for førebygging av UVI inkluderer rikeleg drikke, god hygiene, komplett blæretømming for å unngå resturin og dessutan vasslating etter samleie. I tillegg er rett prosedyre ved bruk av kateter eit viktig tiltak for å førebygge UVI. Mange pasientar klarer på eiga hand å tømme urinblæra ved hjelp av intermitterande kateterisering. I andre tilfelle må helsefagarbeidarar og anna helsepersonell assistere eller utføre oppgåva.

I motsetning til intermitterande kateterisering som blir nytta fleire gonger dagleg og kateteret blir fjerna med ein gong urinblæra er tom, kan eit permanent kateter ligge inntil tre månader før byte. Dette medfører høg risiko for UVI. Ved bruk av permanent kateter kviler eit større ansvar på helsefagarbeidaren med tanke på stell, tømming, skifte av pose og blæreskyljing. Dette er fordi mangelfull hygiene kan føre til oppblomstring av bakteriar som igjen kan påføre pasienten UVI. Som helsefagarbeidar må du ha pasientfokusert opplæring for å utføre daglege rutinar og stell av ulike typar kateter.

Urinvegsinfeksjonar går ofte over av seg sjølv innan tre dagar til ei veke, utan medikamentell behandling. I motsett tilfelle består behandlinga av antibiotikakur i tablettform. Er pasienten plaga med fleire urinvegsinfeksjonar i året, er det vanleg at lege vurderer lågdosebehandling med antibiotikum i seks til tolv månader som førebyggande tiltak.