Prostatakreft (cancer prostatae)

Prostatakreft rammar først og fremst eldre menn, og den store auken i førekomst kjem hovudsakleg av at vi lever stadig lenger.

Prostata er ein kjertel som omgir den øvste delen av urinrøyret til mannen, og her blir omtrent 1/3 av sædvæska produsert. Med alderen aukar prostata i storleik, og det kan medføre problem med vasslatinga fordi urinrøyret blir innsnevra. Dette blir kalla benign (godarta) prostatahyperplasi eller forstørra prostata, og kan etter kvart gjere det nødvendig å bruke kateter for å tømme blæra.

Prostatakreft kan gi same problem med vasslating som prostatahyperplasi, men i motsetning til den godarta endringa kan prostatakreft medføre spreiing til andre organ.

Faktorar som alder, arv, hormon, miljø og livsstil kan ha noko å seie for utvikling av sjukdommen.

Mange av symptoma på prostatakreft kan òg vere teikn på godarta eller aldersrelaterte tilstandar. Prostatakreft i tidleg stadium gir normalt ingen symptom, og utviklinga av sjukdommen går normalt over lang tid. Symptom er:

• svak urinstråle og hyppig vasslatingsbehov og dessutan problem med å tømme blæra

• blod i urin eller sæd

• smerter nedst i ryggen ved spreiing til skjelettet (skjelettmetastasar)

Noko av auken i statistikken for prostatakreft kjem av utviklinga av ei blodprøve, prostataspesifikt antigen (PSA), som testar spesifikt for prostatakreft. Ved mistanke om prostatakreft blir det teke PSA-prøve, og dersom blodprøva viser forhøgde verdiar, blir det teke biopsi (vevsprøve). Dette fører til at mange fleire tilfelle av prostatakreft blir oppdaga no enn tidlegare.

Mange tilfelle av prostatakreft blir oppdaga utan blodprøve. Fordi prostatakjertelen ligg så nær endetarmsopninga, undersøker legen ved å gjennomføre ein rektaleksplorasjon og kjenner med ein finger etter storleik og form på prostata. Dersom denne undersøkinga gir mistanke om kreft, blir det teke biopsi, ofte rettleidd av ultralyd eller MR, for å fastslå eller utelukke sjukdom.

For å førebygge sjukdommen blir menn tilrådd å følge dei generelle råda for førebygging av kreft, altså ha eit sunt kosthald, vere fysisk aktive og unngå overvekt og røyking.

Helsestyresmaktene tilrår PSA-test som førebyggande tiltak for tidleg diagnostisering berre for menn som er i risikogruppene for utvikling av prostatakreft. Dette gjeld menn med påvist genfeil som disponerer for prostatakreft som krev behandling, eller menn som har nære slektningar med prostatakreft.

Om kreften berre er lokalisert til prostata eller om det er spreiing til andre organ er av avgjerande betydning for behandlinga av prostatakreft. Storleiken på kreftsvulsten og kor aggressiv kreftforma er, og dessutan alderen og allmenntilstanden til pasienten, påverkar òg kva behandling som blir tilboden.

Aktiv overvaking (Active surveillance)

For mange som får påvist prostatakreft, dreier det seg om ei lite aggressiv kreftform, og det er større risiko for å døy med prostatakreft enn av prostatakreft. Risikoen for moglege biverknader og seinskadar etter kreftbehandling er dermed større enn nytta av behandling. For denne gruppa pasientar blir hyppige kontrollar av PSA saman med vevsundersøkingar og MR brukte til å overvake situasjonen, og andre tiltak blir utsette til det eventuelt er behov for dei.

Kurativ behandling

I tilfelle der det blir rekna som formålstenleg for pasienten å heile prostatakreften, blir det tilbode operasjon eller strålebehandling for å fjerne kreftsvulsten.

Ikkje-kurativ behandling

Prostatakreft som har spreidd seg til lymfeknutar nær prostata, blir kalla metastatisk prostatakreft. For desse pasientane er ikkje målet for behandling at dei skal bli kvitt sjukdommen, men at dei skal kunne leve godt og lenge med sjukdommen. Behandlingsalternativa for desse pasientane er hormonbehandling, cellegift eller strålebehandling eller ein kombinasjon av desse.