Lungebetennelse, luftvegsinfeksjon og antibiotikum

Lungebetennelse blir kategorisert anten som primær eller sekundær. Forklar skilnaden og gi samtidig minst tre mogleg årsaker til sekundær lungebetennelse.

Vi deler luftvegane opp i dei øvre og dei nedre luftvegane. Bruk eit A3-ark, og teikn inn ein torso/overkropp. Plasser dei følgande luftvegsinfeksjonane der dei høyrer heime, anten i dei øvre eller nedre luftvegane:

• forkjøling

• infeksjon i svelget (faryngitt)

• infeksjon i mandlane (tonsillitt)

• infeksjon i bronkiane (bronkitt)

• infeksjon i strupehovudet (laryngitt)

• infeksjon i luftrøyret (trakeitt)

• lungebetennelse (pneumoni)

• bihulebetennelse (sinusitt)

Gå saman i par.

1. Ein av dykk forklarer den andre om årsaker og symptom ved lungebetennelse.

2. Den andre eleven skal stille minst tre oppfølgingsspørsmål, slik at det blir meir ein samtale enn eit foredrag/oppramsing.

3. Byt deretter roller. No skal den andre eleven fortelje om behandling og sjukepleietiltak ved lungebetennelse, og makkeren stille minst tre oppfølgingsspørsmål.

4. Viss de ikkje klarer å svare på oppfølgingsspørsmål, skal de begge bruke relevante kjelder for å finne svar.

Bakteriar som er resistente mot antibiotikum, er eit alvorleg og aukande problem i verda. I 2021 kom det nye retningslinjer for bruk av antibiotikum, både i primær- og spesialisthelsetenesta i Noreg.

1. Kva betyr antibiotikaresistens?

2. Bakteriar er enten naturleg eller erverva resistente mot antibiotikum. Forklar skilnaden.

3. Når bakteriepopulasjonar blir utsette for antibiotikum, vil resistente bakteriar auke gjennom såkalla seleksjon. Kva blir meint med det?

4. Kva kan vi gjere for å motverke utviklinga med at bakteriar blir resistente mot antibiotikum?