Mistanke om hjerneslag

Teikna vil vere dei same anten det er blodpropp eller hjernebløding.

• personen er skeiv i munn/ansikt
• nedsett kraft i ein av armane
• problem med å snakke

For å undersøke om personen kan ha fått eit hjerneslag, bruk hugseregelen

• PRATE – be personen å om å seie ei enkel setning samanhengande.
• SMILE – be personen om å prøve å smile, le eller vise tennene.
• LØFTE – be personen om å prøve å løfte opp begge armane.

Viss personen har problem med å utføre ei eller fleire av oppgåvene over, ring 113 – her tel kvart sekund. Her vil du få rettleiing og hjelp.

Overvak personen etter prinsippa for den første undersøkinga.

Det er viktig å vite at dei fleste som får hjerneslag, er personar over 75 år, men hugs at personar i alle aldrar, òg unge og barn, kan få hjerneslag. Dei aller fleste personane som har fått hjerneslag, vil ha problem med å utføre ei eller fleire av oppgåvene som er nemnde over.

Helsedirektoratet. (2016). Hva er hjerneslag? Henta 27. mai 2020 frå https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/hjerneslag/hjerneslag-arsaker

Hjerneslag. (2018). I I. Johansen og J. Blinkenberg (red.), Legevakthåndboken. (6. utgåve). Henta 24. november 2019 frå https://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/nervesystemet/cerebrovaskulaer_sykdom/hjerneslag

Hjerneslag. (2014). I T. Johannessen (red.), Norsk Helseinformatikk. Henta 24. november 2019 frå https://nhi.no/animasjoner/nervesystemet/hjerneslag/