Faget medie- og informasjonskunnskap og LK20
Føremålet med det studiespesialiserande programfaget medie- og informasjonskunnskap er å hjelpe elevane til å forstå det mediesamfunnet vi alle er ein del av. Eit viktig tema er samanhengen mellom ytringsfridom, frie medium og eit fungerande demokrati. Dei siste åra har sosiale medium og kunstig intelligens fått stadig større betydning. Vi har derfor utvikla nye fagartiklar som omhandlar dette.
I faget skal elevane få større forståing av seg sjølv som mediebrukarar og lære å skape eigne medieforteljingar ved å analysere forteljingar andre har laga. Tid til produksjon er avgrensa i faget. Vi har derfor valt å samle produksjonsrettleiing i eit eige emne der elevane kan finne rettleiingsressursar ved behov.
Gjennom utforskande aktivitetar og eigen medieproduksjon skal elevane få djupare innsikt i ulike teoriar og praksisar i faget. Derfor har vi lagt vekt på å utvikle varierte elevaktiviserande oppgåver. Samarbeid, kreativitet, skaparglede, kritisk tenking og utforsking er andre prinsipp vi har lagt til grunn i arbeidet med oppgåver.
I faget blir det lagt vekt på sentrale verdiar som toleranse, likeverd og respekt for kultur- og meiningsmangfald. Dette verdisynet gjennomsyrar fagartiklar og oppgåver i ulike emne. Samtidig tek vi opp dei utfordringane som oppstår når mangfald og ytringsfridom skaper sterk polarisering i samfunnet.
Hovudemna i faget speglar kjerneelementa i læreplanen:
Mediebevisstheit – omfattar emne som mediebruk, mediepåverknad og identitetsutvikling, medieetikk og mediekritikk.
Medieforteljingar – omfattar emne som kommunikasjon, sjangerforståing, forteljarteknikk og dessutan analyse og produksjon av medieuttrykk
Journalistikk – omfattar emne om kva som skil journalistikk frå andre ytringar, presseetikk, journalistikken si rolle i demokratiet, og kva krefter som i vår tid utfordrar den frie journalistikken. Elevane lærer òg å utforme eigne journalistiske uttrykk.
Innovasjon og medieutvikling – omfattar emne som mediepolitikk, medieøkonomi, teknologisk innovasjon og generell medieutvikling. Som eit bakteppe får elevane ei oversikt over viktige mediehistoriske hendingar. Dessutan kan dei velje å fordjupe seg i norsk og internasjonal mediehistorie.
Kjeldebruk er løfta fram som eit eige hovudemne. Dette er ei sentral ferdigheit i faget. Det same gjeld emnet Rettleiing i medieproduksjon, som gir praktisk rettleiing i produksjon av tekst, bilete, lyd, video og digitale forteljingar. Emnet omfattar òg tips til mediefaglege skrivestrategiar og drøfting av mediefaglege problemstillingar.
Kompetansemål
NDLA tilbyr oppgåver og fagstoff som skal gi elevane eit tydeleg fokus i læringsaktivitetar og tilnærmingar når dei arbeider med ulike kompetansemål i den nye læreplanen. Alle læringsressursar er merkte med aktuelle kompetansemål.
I den nye læreplanen for medie- og informasjonskunnskap blir det lagt vekt på to tverrfaglege emne: folkehelse og livsmeistring pluss demokrati og medborgarskap. Innhald som er spesielt relevant for desse tverrfaglege emna, er samla i hovudemna Medium, demokrati og medborgarskap og Medium, folkehelse og livsmeistring.
I tillegg finst det ein eigen faginngang på ndla.no med tverrfaglege ressursar der aktuelt innhald i fleire fag er samla.
Udir. (2021). Læreplan i medie- og informasjonskunnskap (MIN01‑03)