Kvifor er omsorg viktig?

FNs barnekonvensjon understrekar at barn skal sikrast vern og omsorg. Det er ein rett alle barn har. Ifølgje lovverket i barnehage og skule/SFO skal behovet til barna for omsorg blir teke vare på i kvardagen.

Ein barne- og ungdomsarbeidar har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn og unge. For å handle omsorgsfullt må du vere medviten den etiske og verdimessige ståstaden din og dessutan ha eit kritisk blikk på eigen praksis.

Å vere omsorgsfull krev at du er merksam og open overfor kvart enkelt barn og det unike i situasjonane og i gruppa. Du skal bidra til å skape omsorgsfulle relasjonar som er prega av nærleik, innleving og evne og vilje til samspel.

Fysisk vern

Mennesket er ein art som ikkje overlever viss vi ikkje får hjelp til å dekkje dei fysiske behova våre. Spedbarn klarer seg ikkje åleine. Små barn treng hjelp frå andre for å få dekt behovet for mat, søvn og hygiene. For å overleve treng dei at andre sikrar omgivnadene og vernar dei mot farar.

Grunnleggjande sett handlar omsorg om fysisk tryggleik og overleving, men dei seinare åra har utviklingspsykologien vist oss at omsorg går langt over den fysiske tryggleiken.

Sosial og følelsesmessig utvikling

Barn treng nærleik til trygge vaksne. Denne nærleiken er avgjerande for den psykologiske utviklinga hos barnet. Han har betydning for korleis barnet oppfattar seg sjølv, og korleis det møter verda som eit sosialt individ.

Nyare hjerneforsking peikar på at kjærleik er naudsynt for normal funksjon hos små barn og for gode opplevingar gjennom livet. Kjærleik og omsorg stimulerer utviklinga av hjernen.

Barn søkjer etter nærleik og kontakt med viktige vaksne, spesielt i situasjonar der dei er redde, trøytte eller sjuke. Dette er eit biologisk behov vi menneske har. Barn knyter seg til omsorgspersonane sine og utviklar seg i denne relasjonen. Barnets følelsesmessige og sosiale evner utviklar seg når barnet får knyte seg til stabile og trygge vaksne som reagerer sensitivt på behova til barnet.

Forsking har vist at utan kontakt med sensitive og omsorgsfulle vaksne vil ikkje hjernen til spedbarnet utvikle seg normalt, sjølv om det får mat og blir halde fysisk i live. Utan gode, nære relasjonar får barnet inga god følelsesmessig utvikling.

Opplevinga av at ein omsorgsfull vaksen passar på, hjelper til og bryr seg, gjer at barnet skaper ei forståing av kven det er, kva verdi det har, og korleis det kan vere saman med andre.

Sjølvkjensle og psykisk helse

I relasjonen med omsorgspersonane dannar barnet ei oppfatning av seg sjølv. Korleis omsorgspersonane møter barnet og utøver omsorg har dermed mykje å seie for utviklinga av korleis barnet ser på seg sjølv – sjølvkjensla til barnet.

Vi kan beskrive sjølvkjensle som den verdien du ser i deg sjølv slik du er, kor glad du er i deg sjølv. God sjølvkjensle bidreg til at barnet er trygg på at det er elska og er god nok som det er.

Å bli sett, forstått og anerkjent av ein vaksen som er oppriktig nysgjerrig og innstilt på å forstå, gjer at barnet vil føle seg trygg og verdifull. Å føle seg verdifull og ønskt får betydning for den psykiske helsa til barnet.

Tryggleik

Barn har to grunnleggjande behov, det er å utforske verda og det er å ha ein stad å hente trøyst, vern og få omsorg.

Kjensla av at omsorgspersonen er der uansett, både når barnet treng trøyst og omsorg og når det treng støtte i utforsking og leik, har mykje å seie for kjensla til barnet av tryggleik. Tryggleiken bidreg til at barnet får ei ro inni seg slik at det klarer å vere nysgjerrige på verda. Barnet veit at dei vaksne er der òg viss det skulle trenge hjelp eller vern. Det tør då å utforske omgivnadene. Når barnet utforskar omgivnadene og deltek i leik og aktivitet, bidreg det til læring og utvikling.

Når barn opplever tryggleik, klarer dei å formidle kjenslene og behova sine på ein direkte måte. Dei har erfart at omsorgspersonane er innstilte på å forstå dei og gi dei respekt. Samtidig har dei erfart at dei vaksne tek leiinga og har forventningar til barnet. Det gjer at barnet har ein god balanse mellom avhengnad og sjølvstende i forholdet til omsorgspersonane. Dei søkjer omsorgspersonen for å få hjelp, men utforskar òg fritt og sjølvstendig når dei føler seg trygge.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Kommuneforlaget.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2017). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Kommuneforlaget.

Tholin, K. R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 219–233). Fagbokforlaget.