Daelie lïerh
Nå lærer du
ord på forskjellige klesplagg
å skille på entalls- og flertallsobjekt
å fortelle hva du selv tar på deg og andre tar på seg
Lytt og svar på spørsmålene.
Buerkiestimmie
Objekt i entall og flertall
Når du vil si at du tar på deg klær, så er klærne objektet i setningen.
Hvis det dreier seg om ett klesplagg, får objektet entallsendelsen -m (akkusativ):
Hvis objektet består av flere klesplagg, får det flertallsendelsen -h (nominativ):
Baakoeh
- tsaekedh I
- å ta på (klesplagg, sko)
- tseegkedh VI
- å sette på (lue, caps)
- t-sjåarhtoe
- t-skjorte
- tråajja
- trøye
- måvhka
- bukse
- liptie
- kjole
- sjåarhtoe
- skjorte
- pluvse
- bluse
- tjohpe
- lue
- gajpe
- hatt, kaps
- jagka
- jakke
- healma
- skjørt
- åenehks-måvhka
- kortbukse, shorts
- åenehks-guapah
- kortsokker
- guhkies-guapah
- langsokker
- steeblegh
- støvler
- gaamegh
- sko
- vaanhtsh
- votter
- gamhtsh
- hansker
- betnie-gaamegh
- sandaler
- vaarreme-gaamegh
- joggesko
Flytt ordene til riktig sted.
Velg riktig svar.
Baakoeh
- juelkide
- på føttene
- ravvese
- på baken
- gïetide
- på hendene
Se på bildet og fortell hva Aanta tar på seg i dag.
Buerkiestimmie
For å ta på seg ett og ett klesplagg brukes verbet tsaekedh I, som betyr å ta på:
For å ta på seg lua eller capsen brukes verbet tseegkedh VI, som betyr å sette på, opp:
Skriv fem setninger.
Manne ...
Datne ...
Dïhte ...
Aanta ...
Meerje ...
Viehkie
raajeshpronomen | objekt entall | objekt flertall | tsaekedh I | tseegkedh VI |
|---|
| manne | -m | -h | tsaakam | tseegkem |
| datne | -m | -h | tsaakah | tseegkh |
| dïhte | -m | -h | tsaaka | tseegkie |
Flytt ordene til riktig sted.
Baakoeh
- biejjie-prælloeh
- solbriller
- tjeapoeh-lijnie
- halstørkle
- bæjngolds-måvhka
- ytterbukse
- aegkie-jagka
- dunjakke
- ålloe-guapah
- ullsokker
- ålloe-tråajja
- ulltrøye
- ebrie-jagka
- regnjakke
- guhkies-lijnie
- langskjerf
Maam Meerje daan biejjien tsaaka?
Tekstversjon
Daan aereden Meerje seenhte fahkoe. Tsåahka joe bijjelen gaektsie. Tjuara varki tjuedtjielidh jïh gåårvedidh. Seamma dongeri-måvhkam jïh tråajjam tsaaka goh jååktan. Ij asth ussjedidh mah orre vaarjoeh edtja tsaekedh daan biejjien. Tjuara skodtedh, ij asth aereds-beapmoem byöpmedidh gænnah. Varke jagkam vaarjoe-våarhkoste vaalta. Tjuara tjohpem aaj tseegkedh jïh vaanhtsh tsaekedh. Minngemes gaamegh tsaaka, eannan olkese skådta jïh skuvlese sygkelde.
Lyd: Ingo Meehte Danielsen, Sagka F Danielsen / CC BY-SA 4.0 Daan aereden Meerje seenhte fahkoe. Tsåahka joe bijjelen gaektsie. Tjuara varki tjuedtjielidh jïh gåårvedidh. Seamma dongeri-måvhkam jïh tråajjam tsaaka goh jååktan. Ij asth ussjedidh mah orre vaarjoeh edtja tsaekedh daan biejjien. Tjuara skodtedh, ij asth aereds-beapmoem byöpmedidh gænnah. Varke jagkam vaarjoe-våarhkoste vaalta. Tjuara tjohpem aaj tseegkedh jïh vaanhtsh tsaekedh. Minngemes gaamegh tsaaka, eannan olkese skådta jïh skuvlese sygkelde.
Baakoeh
- seenhte
- sent
- fahkedh, III
- å våkne
- joe
- allerede
- tjoeredh, IV
- å måtte
- varki
- tidlig; snart
- tjuedtjielidh
- å stå opp
- gåårvedidh
- å kle på seg
- seamma
- samme
- goh
- som
- jååktan
- i går
- ij asth
- har ikke tid
- ussjedidh
- å tenke
- mah
- hvilke
- orre
- ny
- skodtedh, IV
- å skynde seg
- gænnah
- heller
- varke
- fort
- vaarjoe-våarhkoe
- klesskap
- vaarjoe-våarhkoste
- ut fra klesskapet
- vaeltedh, I
- å ta
- minngemes
- sist; til slutt
- eannan
- før
- olkese
- ut
Lytt og velg riktig svar. Kanskje må du lytte flere ganger.
Lytt og dra ordene til riktig sted.
Svar på spørsmålene med fullstendige setninger.
Gåessie Meerje fahkoe daan aereden?
Maam Meerje tsaaka daan biejjien?
Mannasinie tjuara skodtedh?
Maam Meerje ij asth darjodh daan aereden?
Skriv og fortell.
