Hopp til innhald
Nynorsk
Oppgåve
Lyd
Interaktivt innhald

Kantijnesne

Her lærer du å fortelle og spørre når du handler mat og drikke i kantina.

Daelie lïerh

Nå lærer du

  • å bruke ord og spørreord du trenger når du handler i kantina

  • å bruke noen adjektiver for å beskrive mat

1. Goltelh jïh lohkh

Goltelh jïh orresth soptsestallemem Krïhken jïh Pïeren gaskemsh.

Gåabph vaedtsedh

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell, Sindre Flø Hunnes / CC BY-SA 4.0

Gåabph vaedtsedh?

- Manne bårrestovveminie. Nååts datne?

- Nov leam. Jïh gojhkelovveminie.

- Man jïjnje tsåhka?

- Bielie luhkie-akte.

- Hijven, dellie lunsje.

- Manne kantijnese vaadtsam, juvsem åastam. Manne dan gojhkelovveminie.

- Jïh manne edtjem beapmoem åestedh.

Baakoeh

bårrestovveminie
er sulten
gojhkelovveminie
er tørst
prïhtjh-gåetie
kafé
beetnegh
penger
åadtjodh II
å få
åestedh I
å kjøpe
dåeriedidh
å følge

2. Goltelh jïh vaestedh

Goltelh voestes aejkien jïh vaestedh.

  • Man jïjnje tsåahka?

Goltelh mubpien aejkien jïh vaestedh.

  • Maam dah guaktah edtjijægan darjodh?

Goltelh gåalmeden aejkien jïh vaestedh.

  • Man åvteste Pïere juvsem åasta?

Goltelh njealjeden aejkien jïh vaestedh.

  • Man åvteste Krïhke beapmoem åasta?

3. Vaestedh

Mij reaktoe? Hva er rett?

Baakoe

gallasodtje
mett

4. Goltelh jïh lohkh

Goltelh jïh orresth soptsestallemem Krïhken jïh hoksehtæjjan gaskemsh prïhtjh-gåetesne.

Man dovres jis

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell, Marit M. Fjellheim / CC BY-SA 4.0

- Man dovres jis manne bearkoe-krovhtem, pearah jïh tjaetsiem åastam?

- Dellie 60 kråvnah sjædta.

Baakoeh

hoksehtæjja
servitør
man dovres
hvor dyrt
kråvnah
kroner
sjïdtedh IV
å bli
åasah
priser

5. Vuartesjh jïh tjaelieh

åasah

Jovkemesh

Beapmoeh

Smoothie 25,–Laejpie 10,–
Juvse 15,–Garre-laejpie 5,–
Aaloe 10,–Voeje 2,–
Tjaetsie 0,–Vuasta 5,–
Mielhkie 10,–Gejhkie-bearkoe 10,–
Sjokolaade 25,–Bearkoe-krovhte 50,–
Löövje 10,–Bisseme-guelie 50,–
Prïhtjege 15,–Joptse 40,–
Pearah 10,–

Darjoeh orre soptsestallemh

  1. Tjaelieh golme orre soptsestallemh gusnie beapmoeh, jovkemesh jïh åasah målsoeh.

  2. Lohkh daejtie orre soptsestallemidie.

    – Man dovres jis manne bearkoe-krovhtem, pearah jïh tjaetsiem åastam?

    – Dellie 60 kråvnah sjædta.

6. Goltelh jïh orresth

Goltelh jïh orresth soptsestallemem baernien jïh hoksehtæjjan gaskemsh.

Guktie maahtam maeksedh

0:00
-0:00
Lyd: Ingo Meehte Danielsen, Laila Mari Brandsfjell / CC BY-SA 4.0

Vaestedh

Guktie datne maaksah?

Baakoeh

maehtedh I
å kunne
maeksedh I
å betale
kåarhte
kort
nuhtjedh VI
å bruke
jallh
eller
vippsedh
å vippse

7. Goltelh jïh orresth

Goltelh jïh orresth soptsestallemem Krïhken jïh hoksehtæjjan gaskemsh.

Guktie smoothie

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell, Marit M. Fjellheim / CC BY-SA 4.0

Lilja: Guktie viskes smoothiem maajsta?

Åesiestæjja: Nov sån ånnetji suvries.

Lilja: Guktie dellie dïhte kruana jïh rööpses?

Åesiestæjja: Dïhte kruana baetskie jïh rööpses jis sieties.

Lilja: Im lyjhkh gosse suvries jïh baetskie.

Vaestedh

  • Magkeres smoothiem nïejte sæjhta?

  • Mij klaeride dan smoothien lea?

Baakoeh

maejstedh I
å smake
ånnetji
litt
suvries
sur
baetskie
besk, bitter
sieties
søt
magkeres
hva slags
mij klaeride
hvilken farge

8. Giesieh baakojde

9. Tjaelieh jïh lohkh

Darjoeh orre soptsestallemh

  1. Tjaelieh göökte orre soptsestallemh gusnie jovkemesh jïh adjektijvh målsoeh.

  2. Lohkh daejtie orre soptsestallemidie.

    – Guktie viskes smoothiem maajsta?

    – Nov sån ånnetji suvries.

    – Guktie dellie dïhte kruana jïh rööpses?

    – Dïhte kruana baetskie jïh rööpses jis sieties.

    – Im lyjhkh gosse suvries jïh baetskie.10. Goltelh jïh orresth.

10. Goltelh jïh orresth

Goltelh jïh orresth soptsestallemem nïejten jïh hoksehtæjjan gaskemsh.

Maam sïjhth daan biejjien

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell, Marit M. Fjellheim / CC BY-SA 4.0

Ealla jïh Sööfe bårrestovveminie. Daan biejjien dah guaktah sïjhtijægan kantijnesne byöpmedidh. Daelie datne lïerh maam jiehtedh juktie edtjh beapmoeh jïh jovkemesh dangkodh.

- Vuajnah dov våaroe! Maam sïjhth daan biejjien?

- Baahke beapmoem sïjhtem.

- Guelie-joptsem vuj bearkoe-joptsem?

- Bearkoe-joptsem.

- Sïjhth maam jovkedh aaj?

- Nov, juvsem sïjhtem.

- Vaeltieh barre juvsem skåapeste.

- Nov, maahtam.

- Dellie 65 kråvnah.

- Duelie!

- Dellie 35 kråvnah bååstede.

Vaestedh

  1. Gusnie juvse?

  2. Gustie juvsem vaalta?

  3. Man jïjnjem tjuara maeksedh?

  4. Man jïjnjem bååstede åådtje?

  5. Man jïjnjem hoksehtæjjese vadta?

  6. Maam datne buerebe lyjhkh, baahke vuj galme beapmoe?

Baakoeh

vaeltedh I
å ta
vedtedh I
å gi
bååstede
tilbake
buerebe
bedre

11. Lïerh baakojde

Giesieh baakojde rïektes sæjjan.

Slutt på ikkje-tilgjengeleg innhald.

12. Vaestedh

Maam datne daarpesjh?

  1. Maam daarpesjh gosse edtjh gaskebiejjie-beapmoem byöpmedidh?

  2. Maam daarpesjh gosse edtjh jovkedh beapmoen bealese?

  3. Maam daarpesjh gosse edtjh prïhtjegem/löövjem jovkedh beapmoen mænngan?

Baakoeh

daarpesjidh
å trenge, behøve
beapmoen bealese
til maten
beapmoen mænngan
etter maten

Viehkie

Maam daarpesjh

akten-taalen

nominatijve

akten-taalen

akkusatijve

gellien-taalen

nominatijve

klaaseklaasemklaash
teellerhketeellerhkemteellerhkh
tjåagkatjåagkamtjåagkah
nejpienejpiemnejpieh
bustebustembusth
kåahpekåahpemkåahph
Skrive av Mona Fjellheim, Marit M. Fjellheim og Maria Kråik Stenfjell.
Sist oppdatert 05.03.2026