Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Oppgåve
Lyd
Interaktivt innhald

5. Vaajese bovtsen bïjre

Daate vaajese Njaevies-ietnien jïh Hatsves-ietnien bïjre. Datne govleme guktie dah guaktah sov bovtsi vööste jïh guktie gåaradi dej bovtsigujmie?
Såekie bïegken-tjoelmigujmie. Daelvie jïh plaave elmie. Guvvie.

Daelie lïerh

  • saemien vaajesem lohkedh jïh guarkedh

  • dïjrem guarkedh

  • ussjedidh guktie bovtsh gïetedidh

1. Goltelh jïh lohkh

Njaevies-ietnie jïh Hatsves-ietnie

0:00
-0:00
Lyd: Maajja-Krihke Bransfjell / CC BY-SA 4.0

Ikth lij göökte gåmmah, Njaevies-ietnie jïh Hatsves-ietnie. Gåabpegen bovtsh. Njaevies-ietnie gïemhpe lij dej sov bovtsigujmie, men Hatsves-ietnie ij lij gïemhpe sov bovtsigujmie.

Hatsves-ietnie bovtside vesties-laakan gïetedi. Dan gaavhtan Hatsves-ietnien bovtsh bæjjese vaaran baatarin, jïh idtjin gåessie gan vööstede båetieh. Dah gedtine sjïdtin.

Dellie Hatsves-ietnie idtji vielie daarpesjh dejtie sov laemtjide. Dïhte laemtjide gïebri jïh såekien gïerh-geatjan hajki. Jïh annje dah debpene bijjene goh tjeehpes bïegken-tjoelmh vååjnoeh. Njaevies-ietnien bovtsh saemide låemties krievvine sjïdtin.

2. Vaestedh

  1. Guktie gåmmaj nommh?

  2. Gie lij gïemhpe dej sov bovtsigujmie?

  3. Gie ij lij gïemhpe?

  4. Gåabph Hatsves-ietnien bovtsh baatarin?

  5. Guktie Hatsves-ietnien bovtsh sjïdtin?

  6. Maam Hatsves-ietnie sov laemtjiejgujmie darjoeji?

  7. Guktie Njaevies-ietnien bovtsh sjïdtin?

Baakoeh

gåmma
kone
njaevie
de lange hårene under reinens hals
hatsves
aggressiv, hevngjerrig
gåabegen bovtsh
begge to hadde rein
gïemhpe lij
(hun) var snill
ij lij gïemhpe
(hun) var ikke snill
dej sov bovtsigujmie
med reinene sine
vesties-laakan
på en stygg måte
gïetedidh
å håndtere
bæjjese vaaran baatarin
(de) rømte oppover til fjellet
idtjin gåessie gan
(de) kom aldri
vööstede
tilbake
gedtine sjïdtin
(de) ble som villrein, forvillet
idtji vielie daarpesjh
(hun) behøvde ikke lenger
laemtjie
tøm (leie- eller kjøretøm)
laemtjide gïebri
(hun) viklet sammen tømmene
såekien gïerh-geatjan hajki
(hun) kastet (dem) til toppen av bjørka
debpene bijjene
der oppe
bïegken-tjoelmh
vindknuter; heksekost
vååjnoeh
(de) ser ut som
låemties krievvine
som tam reinflokk/tamme reinflokker

Daajrah

  • Njaevie leah guhkies goelkh bovtsen tjeapohken nueliem. Råahken jïh sarvan guhkemes njaevie-goelkh.

  • Stoerre råahke jïh sarva maahtah njaevine gåhtjodh.

  • Åvtesne saemieh provhkin njaevie-goelkh gierkiemasse bïejedh.

Bovtsen njaevie-goelkh. Guvvie.

3. Sojjehth verbide

Sojjehth daejtie golme-lïhtsen verbide njaalmeldh.

  • gïetedidh

  • baataridh

  • daarpesjidh

Viehkie

golme-lïhtsen verbe

pronomenh

presense

preteritume

mannegïetedemgïetedim
datnegïetedhgïetedih
dïhtegïetedegïetedi
månnoehgïetedengïetedimen
dåtnoehgïetedidiengïetediden
dah guaktahgïetedægangïetedigan
mijjiehgïetedibiegïetedimh
dijjiehgïetedidiegïetedidh

dah

gïetediehgïetedin

4. Vaestedh

Mij reaktoe?

Buerkiestimmie

Når vi skal fortelle på hvilken måte noen gjør noe, danner vi et adverb ved å tilføye endelsen –laakan til et adjektiv. For eksempel:

  • Njaevies-ietnie sov bovtside gïemhpes-laakan gïetedi.

5. Soptsesth

  1. Soptsesth guktie Njaevies-ietnie sov bovtside gïetedi.

  2. Soptsesth guktie Hatsves-ietnie sov bovtside gïetedi.

Viehkie

Adverbe

adjektijve

attr.

+

–laakan

daaroen

tjaebpiestjaebpieslaakanpå en fin måte
vestiesvestieslaakanpå en stygg måte
gïemhpesgïemhpeslaakanpå en snill måte
hijvenhijvenlaakanpå en bra måte
njaelkiesnjaelkieslaakanpå en god måte
sneehpessneehpeslaakanpå en hurtig måte
tjuerpiestjuerpieslaakanpå en hardhendt måte
vååregevåårege-laakanpå en forsiktig måte
aelhkiesaelhkieslaakanpå en enkel måte

6. Ussjedh jïh soptsesth

Buerkesth dïejvesem jïjtjedh baakoejgujmie.

  • Guktie dåemedh nïmhtie sjædta.

Baakoe

dïejvese
ordtak
dåemiedidh
å oppføre seg

7. Ussjedallh jïh vaestedh

  1. Maam vaajese dutnjien soptseste?

  2. Mij vaajesen dïjre? Buerkesth.

Baakoe

dïjre
budskap

Gaaltije

Utdanningsdirektoratet. (2007). Njaevies-ietnie jïh Hatsves-ietnie. Dovletje, jarkoestamme: Nora M. Bransfjell

Skrive av Elin Fjellheim, Utdanningsdirektoratet, Nora M. Bransfjell, Mona Fjellheim, Maria S. Kråik Stenfjell og Marit M. Fjellheim. Rettshavar: Aajege.
Sist oppdatert 11.11.2025

ForrigeNeste