2. Åvla skïemtjes

Daelie lïerh
Nå lærer du
å samtale om det å være syk
å tenke over hvor syk du må være for å ikke gå på skolen
1. Lïerh gyhtjelasside
Lær å spørre hvordan andre kjenner seg.
2. Jååhkesjh jïh nyöjhkh
Bruk spørsmålene ovenfor og svar bekreftende eller nektende.
For eksempel:
Spørsmål | Bekreftende svar | Nektende svar |
|---|---|---|
| Datne skïemtjes? | Manne skïemtjes. | Im leah skïemtjes. |
| Dov lea vaejlie? | Mov lea vaejlie. | Ij leah mov vaejlie. |
| Datne gåaloeh? | Manne gåaloem. | Im gåaloeh. |
3. Goltelh jïh orresth
Lytt og gjenta.
Ij Åvla annje
Tekstversjon
Ij Åvla annje tjuedtjielamme. Tjidtjie Åvlan tjïehtjelasse båata.
– Åvla, datne tjoerh tjuedtjielidh, tsåahka joe bielie gaektsie.
– Manne skïemtjes. Mov åejjieh dan saejriedieh.
– Ij leah dov vaejlie. Manne paracetem veedtjem.
– Im sïjhth skuvlese.
– Manne dan fuehpesne daan biejjien. Im asth gåetesne datnine årrodh.
– Manne tjööjjeste. Im sïjhth skuvlese.
– Mov barkosne jïjnjem darjodh. Skodth dellie varki, manne datnem skuvlese dåeredem.
4. Vaestedh
Svar på spørsmålene.
Gïeh sinsitnine soptsestægan?
Gusnie Åvla aereden?
Man åvteste tjidtjie Åvlan tjïehtjelasse vaadtsa?
Man jïjnje tsåahka gosse tjidtjie Åvlan tjïehtjelasse båata?
Guktie Åvline daan aereden?
Åvlan lea vaejlie?
Maam tjidtjie veedtjie?
Guktie tjidtjine daan aereden?
Guktie tjidtjien barkosne?
Man åvteste Åvla ij sïjhth skuvlese?
Gie Åvlam skuvlese dåerede?
5. Goltelh jïh orresth
Lytt og gjenta.
Åvla skuvlesne
Tekstversjon
Åvla skuvlesne. Dïhte skïemtjesåbpoe sjïdteme. Lohkehtæjja tjidtjiebasse ringkie.
– Hallo! Buerie biejjie, Åvlan lohkehtæjja, daate.
– Buerie buerie, guktie datnine?
– Hijven mannine, men Åvla sån skïemtjes daan biejjien.
– ... .
6. Vaestedh
Svar på spørsmålene.
Guktie Åvline gosse skuvlesne?
Man åvteste lohkehtæjja tjidtjebem ringkie?
Maam lohkehtæjja tjidtjiebasse jeahta?
7. Jåerhkieh soptsesem
Fortsett historien. Fortell hvordan det går!
8. Soptsesth
Fortell hvor syk du må være for ikke å gå på skolen.