Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Rekneeksempel med borevæsker

Når vi skal auke eller redusere densiteten (eigenvekta) i ei væskeblanding, må vi berekne kor mykje vi skal tilsetje av vektmateriale eller vatn. Her er nokre rekneeksempel.

Auke vekta (oljebasert borevæske)

Vi skal berekne kor mykje vektmateriale som skal tilsetjast.

Vi har 100 m3 oljebasert borevæske som skal vegast opp frå 1,50 sg til 1,55 sg med barytt. Kor mange tonn barytt må vi tilsetje?

Barytt har densitet 4,2 sg.

ma=100·1,55-1,504,2-1,55·4,2

ma=7,9 tonn

Løysing

Vi sjekkar og samanliknar med tabellen i DDH (9. utg) side H2: 79 kg for 1 m3.

Det betyr at vi må multiplisere med 100, sidan vi har 100 m3.

Svaret blir altså 7 900 kg = 7,9 tonn.

Redusere vekta (vassbasert borevæske)

Vi skal berekne kor mykje vatn som må brukast for å redusere densiteten.

Vi har 10 liter vassbasert borevæske som skal vegast ned frå 1,45 sg til 1,35 sg med ferskvatn. Kor mange liter må tilsetjast?

Vatn har densitet 1,0 sg.

ma=10·1,35-1,451,0-1,35·1,0

ma=2,86 kg

volum (V) = 2,86 kg / 1kg / dm3 = 2,86 dm3 = 2,86 liter

Løysing

Vi samanliknar med DDH, 9. utg, side H4: 286 l for 1 m3.

Det betyr at vi må multiplisere med 0,01, sidan vi har 10 l = 10 dm3 = 0,01 m3.

Svaret blir altså 2,86 liter.

Auke vekta (vassbasert borevæske)

Vi skal berekne kor mykje vektmateriale som må brukast for å auke densiteten.

Vi har 20 liter vassbasert borevæske som skal vegast opp frå 1,10 sg til 1,30 sg med kalsiumkarbonat. Kor mange kilo må tilsetjast? Kalsiumkarbonat har densitet 2,65 sg.

Sidan svaret skal oppgivast i kilo, kan det vere lurt å bruke kg/dm3. 20 liter = 20 dm3.

ma=20·1,30-1,102,65-1,30·2,65

ma=7,85 kg

Løysing

Vi samanliknar med DDH, 9. utg, sidan H3: 393 kg for 1 m3.

Det betyr at vi må multiplisere med 0,02, sidan vi har 200 dl = 20 l = 20 dm3 = 0,02 m3.

Svaret blir altså 7,86 kg.

Skrive av Linda Vasshus Lidal. Rettshavar: Cerpus AS.
Sist oppdatert 05.06.2025