Avlsarbeid på sau

Avlsmål

Hovudmålet i norsk saueavl er å styrke økonomien i sauehaldet. For å nå hovudmålet er det sett opp fleire delmål som òg skal sikre god dyrevelferd og berekraftig utvikling:

• mindre feilstillingar på lamma og lettare lammingar (gir betre dyrevelferd samtidig som arbeidet til bonden blir enklare)

• betre kvalitet på kjøtt og god ullkvalitet (sikrar etterspørsel og gode prisar)

• styrke beitebruken gjennom avl på gode og robuste beitedyr

• mest mogleg bruk av norske fôrressursar gjennom heile året

• reduksjon av klimagassutslepp

Eigenskapar som inngår i avlsverdiane

Det varierer litt kor stor vekt som blir lagd på dei ulike eigenskapane når avlsverdien blir berekna for dei ulike rasane. Men dei fleste eigenskapane som inngår, er felles for alle dei fire rasane NKS, spælsau, sjeviot og pelssau:

• fødselsvekt og slaktevekt

• slakteklasse og feittgruppe

• morsevne og talet på lam

• ullvekt og ullklasse for NKS, spælsau og sjeviot

• pelseigenskapar hos pelssau

Avl i eigen buskap

Dei fleste sauebønder driv avlsarbeid i eigen buskap, og dei vel ut søyene med dei beste eigenskapane som mødrer til neste generasjon. Omtrent ein tredjedel av søyelamma går inn i drifta som morsdyr, og resten blir slakta. Det er endå strengare krav til vêrlamma som skal bli fedrar til mange lam, så nesten alle vêrlamma blir sende til slakt når dei kjem tilbake frå utmarksbeite om hausten.

Utvalskriterium

Du bør lage eigne avlsmål for saueflokken din og ha klare kriterium når du skal bestemme kva søyer som skal vere med vidare. Når du lagar avlsmål, er det lurt at du set deg mål for drifta og lagar ei prioritert liste over eigenskapar du ønsker å avle vidare på. Her er nokre av dei viktigaste eigenskapane du bør sjå på:

• Helse: God helse hos dyra er viktig for dyrevelferd og trivsel i fjøset, og det har òg mykje å seie for økonomien. Derfor bør du velje dyr som har god helse, har hatt lette lammingar og fått friske avkom.

• Vurdering av juret: Det bør vere lett for lamma å finne spenane, derfor er utforminga av juret viktig. Juret skal ha to spenar, og ekstraspenar er uheldig fordi dei lett kan bli betente.

• Andre helsekriterium: Dyr som er avmagra, har dårlege tenner eller dårlege bein, bør utrangerast. Det bør òg søyer som har hatt jurbetennelse eller annan alvorleg sjukdom, fordi det er gode sjansar for ny infeksjon ved neste lamming.

• Indeksar: Når du er medlem av Sauekontrollen, kan du òg bruke indeksen til søyene (avlsverdi).

Ved utval av påsettlam (ungsøyer) må du basere deg på eigenskapane til mora. Derfor bør du setje på lam som har ei mor med god helse, lette lammingar og gode morseigenskapar.

I tillegg er det viktig å sjå på vekta (tilveksten) og talet på spenar hos påsettlamma.

Vêreringar

Ein vêrering er ei gruppe sauebønder i eit avgrensa geografisk område som har samarbeid om kåring og avkomsgransking av vêrar. Du må vere medlem av Sauekontrollen for å vere med i ein vêrering, og vêreringen må godkjennast av Avlsrådet for sau.

Vêreringane er organiserte som sjølvstendige einingar, og dei har ansvaret for det praktiske avlsarbeidet i avlsbuskapane. Det er krav om at vêreringen skal ha minst tre aktive medlemmar, og det skal førast eigen rekneskap i kvar ring.

Kåring av vêrlam

Kåringa dannar grunnlaget for utval av vêrar som skal brukast i avl. Det er vêreringane og buskapar som driv med aktivt avlsarbeid, som plukkar ut aktuelle vêrlam. På kåringsdagen er det vanleg å samle vêrar frå fleire gardar i regionen. Den som har ansvar for arrangementet, må sende melding til Mattilsynet seinast ei veke før kåringa, for det er strenge krav til smittevern ved slike arrangement. Du må kunne dokumentere at dyra dine er friske og utan skadar for å delta.

Sal av kåra lam

Sal av kåra lam er eit viktig tiltak for å spreie avlsmessig framgang, og sauehaldarar som ikkje driv aktivt avlsarbeid, kjøper som regel kåra vêrlam til bruk i paringssesongen.

For å unngå paring mellom nære slektningar (innavl) må du ha god oversikt over slektskapen i besetninga. Derfor er det òg viktig å kjøpe inn ein ny avlsvêr med jamne mellomrom, sånn at du får inn nytt genmateriale i flokken.

Semin på sau

Vêrlamma som har dei beste eigenskapane, blir sende til seminstasjonen på Staur gard ved Mjøsa. Der tek dei inn omtrent 75 nye vêrar kvar haust, og oppgåva deira er å produsere sæd. Sæden blir frosen og oppbevart i flytande nitrogen til han skal brukast.

Som saueeigar kan du ta eit eindags kurs i inseminering. Det er Norsk Sau og Geit som organiserer desse kursa, og etter fullført kurs må du søke Mattilsynet om løyve til å inseminere eigne sauer.

Oppgåver

Vel rett alternativ

Fordjupingsoppgåver

1. Finn ut om det er nokre vêreringar i kommunen eller fylket ditt. Du kan starte med å gå inn på nettsida til Norsk Sau og Geit. Prøv òg å finne ut kva oppgåver vêreringane har i området ditt.

2. Kva sauerasar kjenner du til i ditt område? Kva eigenskapar har desse sauane som gjer at dei er tilpassa lokale forhold?

3. Tenk gjennom kva avlsmål du ville hatt for flokken din, og set opp ei prioritert liste over dei ulike måla.