Betydinga til leiken for læring og utvikling

Barn leiker ikkje for å lære, men fordi det er gøy. Dei leiker fordi det å leike gir ei kjensle av glede, velvære og livslyst i kvardagen. For barn er leiken sjølve livet, og barn lever her og no. I tillegg vil barn gjennom å leike få allsidige erfaringar som legg grunnlaget for læring, vekst og utvikling. På den måten kan vi seie at leiken bidreg til å forme oss og gjer oss til den vi er.

Barn lærer best når dei sjølve er aktive, gjennom å erfare og utforske verda på sin eigen måte og i sitt eige tempo. I leik deltek barnet med heile seg. Dei nyttar både hovud og kropp, sansar og kjensler. Leik er ein prosess der barna er til stades, nysgjerrige og undrande på omgivnadene. Dei er aktive, og dei arbeider hardt for å få til det dei ønskjer. Dei undersøkjer og prøver ut moglege løysingar, og dei får nye erfaringar som gir ny forståing og ny kunnskap.

Leiken er med på å danne grunnlaget for evna barn har til refleksjon, konsentrasjon, innsatsvilje og kreativitet. Å vere i leik gir barna mange og varierte erfaringar som bidreg til at dei utviklar forståing for omverda og den sosiale verda. I leiken prøver barn ut ulike roller og ulike sider ved seg sjølve.

Barn som ikkje får delta i regelmessig leik, er dårlegare rusta til å møte viktige sider i livet enn barn som har desse erfaringane.

Sosiale og språklege erfaringar

Å leike med andre bidreg til at barna får erfaringar med korleis dei skal vere saman med andre, og korleis dei skal kommunisere. Dei får erfaringar med å vise omtanke og setje grenser for seg sjølve. Dei lærer seg kva som fungerer, og kva som ikkje er føremålstenleg.

Det å leike saman med andre er å samhandle og samarbeide. Leik inneber forhandlingar. Kva skal vi gjere, og korleis skal vi gjere det? Gjennom å leike får barna erfaringar med å tilpasse seg til andre, men òg erfaring med å hevde seg sjølve i dette samspelet slik at eigne ønskjer og måtar å gjere det på kjem fram. Dei får erfaring med når det er viktig å hevde seg sjølv, og når det er lurt å trekke seg tilbake og la andre leie eller bestemme. For å klare dette må dei kunne ta perspektivet til andre, vise omtanke og forståing og ta omsyn til behova og ønskene til andre. Slik får barna gjennom leiken erfaring med å sjå andre sitt perspektiv og vise empati, samtidig som dei får ei forståing av den sosiale verda.

Språk blir utvikla gjennom bruk. I leik nyttar barnet språket til å planleggje leiken. Gjennom språket uttrykkjer dei idéane, ønska og meiningane sine om kva dei skal leike, og korleis dei skal leike. Undervegs nyttar dei språket for å lage forteljingar slik at leiken blir driven vidare. Dei skaper dialog og nyttar språket til å løyse problem som oppstår. Når dei nyttar språket til å setje ord på ting i leiken, utviklar dei ordforrådet og omgrepsforståinga. Gjennom leiken får barna altså mange og varierte erfaringar med å nytte språket, noko som bidreg til stadig utvikling av språket.

Kognitiv erfaring

I leik utforskar barna. Når du utforskar noko, veit du ikkje svaret på førehand, men du ønskjer å finne svaret eller løysinga. Du må tenkje og reflektere over kva du kan gjere, og korleis du kan gjere det. Her må du kanskje lage deg fleire teoriar om moglege løysingar og teste ut desse. Dette gjer at du òg må nytte fantasien din.

Du eksperiment og prøver ut og vurderer om det du har tenkt ut, fungerer slik du tenkte. Undervegs vil du kanskje feile og må derfor starte på nytt. Då må du reflekterer over det du har gjort, for så å prøve på nytt på ein litt annan måte. Dette gjer du heilt til du er fornøgd og har funne ut av det du utforska. På den måten kan vi seie at leik gir barnet erfaring i å nytte tankar og refleksjonar som gir ny forståing og kunnskap. Samtidig bidreg leiken til at barna får erfaring med å konsentrere seg og halde på med noko over lengre tid.

Motorisk erfaring

Barn deltek i leik med heile kroppen. Dei har ein kroppsleg veremåte, og det er gjennom kropp og rørsle dei blir kjende med seg sjølve og omverda. Når barna nyttar kroppen i varierte rørsler i leiken, får dei mange motoriske erfaringar, i ulike miljø og til alle årstider. I leiken bestemmer barna sjølve korleis dei skal utføre rørsler, kva dei skal gjere, kvar dei skal gjere det, og med kven. Dei testar ut moglegheitene til kroppen og øver seg på ulike kroppslege ferdigheiter ved å leike. Barna opplever meistring gjennom rørsle. Dette bidreg til at dei gjennom å leike får større kroppsleg medvit og kontroll.

Leik byr på mange moglegheiter til å nytte kroppen. I leik vil barna gjere erfaringar både med finmotorikk, dei små muskelgruppene, og grovmotorikk, dei store muskelgruppene. Dei nyttar dei små muskelgruppene til dømes når dei skal opne opp ei eske eller teikne eit ansikt på draken. Dei store muskelgruppene nyttar dei når dei skal hoppe, springe, krype eller klatre.

Kjenslemessig erfaring

Leik gir barna opplevingar som påverkar kjenslene. På den måten gir leiken barna erfaringar med ulike kjensler. Det kan vere alt frå glede, fryd og spenning til noko som kan vere trist eller litt skummelt. Dei opplever òg kjensla av å meistre og å lykkast. Det er gode erfaringar som legg grunnlag for å styrkje identiteten og sjølvoppfatninga til barn. Det bidreg til at barn styrkjer trua på seg sjølve og at dei kan noko.

I leik får barn moglegheit til å hanskast med ei rekkje kjenslemessige utfordringar som skuffelsen når ein mislykkast. Dette er mikronederlag i kvardagen, som ikkje er farleg, men som gir barna erfaringar med desse kjenslene. Dermed får barna òg erfaring med korleis dei kan rette opp igjen balansen, eller kome tilbake til ein betre tilstand der dei har det bra.

Gjennom å leike får barn òg moglegheit til å arbeide med kjenslene sine på sin eigen måte. Når barn opplever noko vondt eller vanskeleg, kan dei i leik leike ut kjenslene og uttrykkje det dei føler, på sin eigen måte. Slik kan dei òg i leik førebu seg på ubehagelege situasjonar som kan kome seinare.

Brønstad, E. S. (2019). Lekens egenverdi. I M. H. Frønes & V. Glaser (Red.). Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 91–102). Universitetsforlaget.

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Pedagogisk forum.