Edvard Munch og Sigbjørn Obstfelder

Sjå på teksten i presentasjonen under. Kva kan det vere? Kven kan ha skrive han? Diskuter i grupper før de blar dykk vidare i presentasjonen.

Studer teksten til Edvard Munch og måleriet Skrik. Kva likskapar finn de mellom dei? De kan sjå på

• motivet i teksten og biletet

• kva kjensle/kjensler teksten og biletet formidlar

• kva verkemiddel teksten og biletet bruker for å formidle kjensla/kjenslene

• bruken av fargar

I par

Les prosadiktet "Byen" av Sigbjørn Obstfelder (under) høgt. De skal fordele teksten mellom dykk slik de synest er rett. Les med innleving for å få fram den stemninga de synest det er i diktet.

Jobb åleine

1. Skriv ned eitt ord du synest beskriv stemninga i diktet.

2. Skriv ned eitt ord du synest beskriv det du meiner er temaet i diktet.

I grupper

1. Samanlikn orda dykkar. Hadde de skrive det same?

2. Finn minst tre passasjar i teksten de meiner får fram stemninga og temaet i teksten.

3. Samanlikn "Byen", Skrik og teksten til Skrik. Kva likskapar finn de i motiv, tema og verkemiddel?

Byen

Jeg bor i fjellet. I uker har jeg ikke sett et menneske, ikke hørt min egen røst. Jeg hører meg selv tenke, mens tjernet skvulper.

Røde skyer drar forbi. Det mørknes, fjellvannet blir sort, lommen skriker.

Der farer en angst igjennom meg. Hvor er de nu alle? Lever de ennu? Lever mine brødre, menneskene?

Og fjellet blir plutselig så isnende koldt. Det har intet hjerte. Jeg må ned, bak den borteste blåne, sønnenfor de brede sletter, der hvor hjerter slår, der hvor tusener hjerter slår i kor.

Jeg iler til dalen, jeg gjemmer meg i kupeen. Hele natten pruster jernvognen, lyner av sted i mulm og mørke, gjennom lange, dype daler, over brede sletter.

Neste aften står jeg på den stenlagte gate. Der er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surren av vogner, larm av utallige føtter.

Langt borte hører jeg et forferdelig skrik. Hvem lider?

Jeg løper etter skriket. Og hører ut fra åpne vinduer en brølende røst:
«Forferdes, I menn og kvinner, I råtne kar, Eders skittenhet er verre enn øglers. Eders synder er utallige som havets sand.» –

Angst løper jeg videre. Jeg kommer forbi et hus, hvor der er mange mennesker. Jeg ser dem sitte langs veggen, de snakker ikke til hinannen, de smiler ikke til hinannen.

Og jeg blir mer og mer angst. Jeg kommer forbi dansebuler med menn og kvinner, der sparker hinannen til blods.

Er dette mine brødre, menneskene?

Jeg løper videre og videre. Jeg blir mer og mer angst. Ingen taler til hinannen, ingen smiler til hinannen. De farer av sted, som var de piskede, og ut fra de små hus hører jeg gråt og hulken, bak meg gråter det, gråter, gråter …
Og omsider går det opp for meg, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes av sin egen skygge. Og jeg ser meg om, jeg ser på deres øyne, deres miner, deres ilen og løpen:

Ja, de er vanvittige, de er vanvittige.

I grupper på tre

Les diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder (under) høgt. De skal fordele teksten mellom dykk slik de synest er rett. Les med innleving for å få fram den stemninga de synest det er i diktet.

Jeg ser

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …

I plenum

1. Nokre frivillige grupper les høgt for klassen.

2. Diskuter: Korleis hadde dei ulike gruppene fordelt teksten seg i mellom? Kvifor delte de han slik?

"Jeg ser" som ei logisk nøtt

Diktet "Jeg ser" er utradisjonelt utan fast rim og rytme. Likevel går det an å sjå eit logisk mønster i diktet, ei tredeling. Klarer de å finne denne tredelinga? Prøv å forklare den tredelte strukturen for kvarandre i grupper.

Viss de står fast, kan de få tips under:

I djupna på logikken i "Jeg ser"

Diktet kan altså verke ustrukturert, men har ein indre logikk med tredeling i observasjonsavsnitt, konklusjonsavsnitt og vêrskildringar. I tillegg er det ei utvikling i kvar av desse delane.

1. Studer først avsnitta som startar med "jeg ser". Kan du sjå ei utvikling i desse? (Tips: Zoom-rørsle)

2. Studer avsnitta som startar med "Dette er altså". Korleis er utviklinga i desse?

3. Studer vêrskildringane. Korleis utviklar vêret seg?

4. Studer det siste avsnittet. Kva skjer i dette?

Diskuter samanhengen mellom tema og logikk

Diskuter i grupper: Korleis heng tredelinga og utviklinga i kvar del saman med det de meiner er temaet i diktet?

Munch og Obstfelder uttrykte kunsten sin på ein måte som kan kallast ekspresjonistisk. Det betyr at dei ønskte å uttrykkje kjenslene sine gjennom kunsten. For å oppnå dette brukte dei gjerne fargar som vi assosierer med visse kjensler. Til dømes kan ei samanstilling av raudt og svart skape ein dramatisk effekt.

Skriv eit avsnitt der du samanliknar fargebruken hos Obstfelder og Munch. Her er nokre setningsstartarar du kan bruke i teksten din:

• Både Sigbjørn Obstfelder og Edvard Munch ...

• Å måle og skrive ekspresjonistisk vil seie at ...

• Eit typisk verkemiddel for ekspresjonistane var å ...

• Når det gjeld Edvard Munchs Skrik, så uttrykkjer biletet ...

• Munch bruker fargar som ... for å ...

• Også Obstfelder bruker fargar for å ...

• I prosadiktet "Byen" ...

• Mellom anna skriv han ...

• Denne fargen/desse fargane skal uttrykkje ...

• I første strofe i diktet "Jeg ser" skriv ...

• Særleg det at fargen raud blir erstatta med ordet "blodig" verkar ...

• Alt i alt skal fargeadjektiva hos Obstfelder og Munch ...