Utdrag frå Sagaen om Gunnlaug Ormstunge

Litt seinere ba Gunnlaug igjen faren sin om ferdagods. Illuge sier: «Nå skal det være som du vil. Du har tatt deg sammen siden sist.» Illuge red straks av gårde og kjøpte halvparten av et skip, som sto på land i Guvåosen, av Audun Festargram til Gunnlaug. (Denne Audun ville ikke ta med Osviv Spake fra Island etter drapet på Kjartan Olavsson, som Laksdølasagaen forteller om, men det var seinere enn dette.) Da Illuge kom hjem, takket Gunnlaug ham mye. Torkjel Svarte skulle bli med Gunnlaug, og varene deres ble flyttet om bord på skipet. Men Gunnlaug var på Borg mens de klargjorde skipet, og syntes å like bedre å snakke med Helga enn å arbeide sammen med kjøpmennene. En dag spurte Torstein Gunnlaug om han ville ri med opp i Langvassdalen til hestene. Gunnlaug sa at han ville det. Nå red de sammen til de kom til Torgilsstad, selet til Torstein, og der gikk det noen avlshester som Torstein eide, fire i tallet, alle røde i fargen. Hingsten var svært fin, men lite prøvd.

Torstein ville gi Gunnlaug hingsten, men han sa at han ikke trengte hester, siden han tenkte seg utenlands. Da red de til noen andre avlshester. Der var det en grå hingst med fire hopper, og det var den beste i hele Borgarfjorden. Torstein bød Gunnlaug den. Han svarer: «Ikke vil jeg ha denne mer enn den andre, men hvorfor byr du meg ikke det jeg gjerne vil ha?» «Hva er det?» spør Torstein. Gunnlaug svarer: «Helga den fagre, dattera di.» Torstein svarer: «Det kan ikke avgjøres så brått», og tok til å snakke om noe annet, og så red de hjemover langs Langå.

Da sa Gunnlaug: «Vite vil jeg hvordan du svarer på frieriet mitt.» Torstein svarer: «Ikke bryr jeg meg om pratet ditt.» Gunnlaug sa: «Dette er alvoret mitt, og ikke bare prat.» Torstein sa: «Først må du vite hva du vil. Har du ikke tenkt deg utenlands? Og likevel later du som om du vil gifte deg? Du er ikke noe passende gifte for vår Helga når du er så vinglete, og derfor vil jeg ikke tenke mer på dette.» Gunnlaug spurte: «Hva tenker du da om giftermål for dattera di, når du ikke vil gifte henne med sønnen til Illuge Svarte? Eller hvem er det i Borgarfjorden som er gjevere enn ham?» Torstein svarer: «Ikke vil jeg sammenlikne, men var du slik mann som ham, ville du ikke bli bortvist.» Gunnlaug sa: «Hvem vil du heller gifte dattera di med enn meg?» Torstein svarer: «Her er mange gjeve menn å velge mellom. Torfinn på Raudamel har sju sønner, alle mannlige karer.» Gunnlaug sier: «Verken Ånund eller Torfinn er jevngode med far min, for selv du står tydelig tilbake for ham. Eller hva har du å stille opp mot at han aleine sloss mot Torgrim gode Kjallaksson og sønnen hans på Torsnestinget, og vant det striden sto om?» Torstein svarer: «Jeg jagde bort Steinar, sønnen til Ånund Sjone, og synes det var ganske godt gjort.» Gunnlaug sier: «Du fikk hjelp av Egil, far din. Men få bønder ville vel stå seg på å nekte meg svogerskap.» Torstein svarer: «Spar truslene dine til folk oppunder fjellene. Du kommer ingen vei med slikt her ute på myrene.»

De kom hjem om kvelden. Morgenen etter red Gunnlaug hjem til Gilsbakke og ba faren sin ri med til Borg og fri. Illuge svarer: «Du er en ustø mann. Du skal til å fare utenlands, og nå har du tenkt å fri. Jeg veit at slikt liker ikke Torstein.» Gunnlaug sier: «Jeg har tenkt å dra likevel, og liker meg ikke hvis ikke du er med meg.» Siden red Illuge med elleve mann ned til Borg, og Torstein tok vel imot ham. Morgenen etter sa Illuge til Torstein: «Jeg vil tale med deg.» Torstein svarer: «La oss gå opp på borgen og snakke der.» Og det gjorde de. Gunnlaug gikk med dem. Da sa Illuge: «Gunnlaug, sønnen min, sier at han har vært på frierferd hos deg og bedt om Helga, dattera di. Nå vil jeg gjerne vite hva for et utfall den saken skal få. Du kjenner hans ætt og vår rikdom. Fra min side skal det ikke bli spart på verken gård eller høvdingskap om det kan avgjøre saken.» Torstein svarer: «Det eneste jeg laster Gunnlaug for, er at han er vinglete. Var han lik deg i lynne, ville jeg ikke nøle lenge med dette.» Illuge svarer: «Det vil slite på vennskapet vårt hvis du ikke finner meg og sønnen min som passende svogerskap.» Torstein sa: «For dine ord og vennskapet vårt skal Helga være lovet til Gunnlaug, men ikke festet til ham, og vente i tre år. Gunnlaug skal dra utenlands og skikke seg etter gode menns seder og skikker. Men jeg skal være løs fra alle avtaler om han ikke kommer tilbake, eller om jeg ikke liker lynnet hans.» Med dette skiltes de. Illuge red hjem, men Gunnlaug red til skipet. Da de fikk bør, satte de til havs. De kom med skipet sitt til Norge og seilte inn gjennom Trondheimen til Nidaros. Der lå de i havn og losset skipet.