Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Oppgåve
Interaktivt innhald

Nærles "Ballstemning" av Alexander Kielland

Alexander Kielland ønskte å setje problem under debatt med litteraturen sin. For å få til det måtte han vise lesarane sine kva som var gale i samfunnet. Novella "Ballstemning" gjer nettopp det. Her skal du gå nært inn på teksten og utforske korleis Alexander Kielland prøver å påverke lesarane.

Del 1: Eit førsteinntrykk av novella

  1. Les novella "Ballstemning" av Alexander Kielland på nb.no

  2. Utan å snakke med andre – fullfør setninga: "Eg meiner at novella 'Ballstemning' handlar om...". Det er ikkje lov å bruke fleire enn tre ord.

  3. Skriv orda til alle i klassen opp på tavla.

  4. Diskuter orda som står på tavla. Kvifor akkurat desse? Grunngi svara dykkar.

Del 2: Ei jente i utvikling

Det første momentet vi skal djupdykke i, er karakterutviklinga til hovudpersonen.

Jobb i grupper:

  1. Les første del (under). Her skriv Alexander Kielland ei direkte personskildring av hovudpersonen. Korleis vil de fortelje att personlegdommen til jenta med eigne ord?

  2. Les andre del. Også her skildrar Kielland jenta direkte. Korleis har ho forandra seg etter å ha blitt "oppdaga" av greven?

  3. Les deretter tredje del. Dette er ei indirekte personskildring av jenta. Ho blir skildra gjennom tankane og replikkane sine. Korleis vil de beskrive henne no?
  4. Beskriv med eigne ord kva som er årsaka til den endringa som finn stad i personlegdommen til jenta mellom del 2 og del 3 i novella.

Første del

Som et hittebarn i en utkant av Paris hadde hun hensultet sin barndom i et liv mellom last og armod som kun de har begrep om der kjenner det av erfaring. Vi andre, som har vår kunnskap fra bøker og beretninger, må ta fantasien til hjelp for å få en ide om den arvelige jammer i en stor by; - og enda er kanskje de skrekkeligste bilder vi utmaler oss, bleke mot virkeligheten.

Det var i grunnen kun et tidsspørsmål når lasten skulle gripe henne - som et tannhjul griper den som kommer for nær en maskin for - etter å ha virvlet henne rundt i et kort liv av skjensel og fornedrelse - med en maskins ubønnhørlige nøyaktighet å legge henne av i en krok, hvor hun ukjent og ukjennelig kunne ende dette vrengebilde av et menneskeliv.

Da ble hun, som det undertiden hender, «oppdaget» av en rik og høytstående mann, idet hun som fjortenårs barn løp over en av de brede gater. Hun var på veien til et mørkt bakværelse i Rue des quatre vents, hvor hun arbeidet hos en madame, hvis spesialitet var ballblomster.

Det var ikke blott hennes overordentlige skjønnhet som fengslet den rike mann, men hennes bevegelser, hennes vesen og uttrykket i disse halvferdige trekk - alt syntes ham å tyde på at her førtes en kamp mellom en opprinnelig god karakter og en begynnende frekkhet. Og da han besatt den overflødige rikdoms uberegnelige luner, besluttet han å gjøre et forsøk på å redde det stakkars barn.

Andre del

Det var ikke vanskelig å sette seg i besittelse av henne, da hun ikke tilhørte noen. Hun fikk et navn og ble anbrakt i en av de beste klosterskoler; og hennes velgjører hadde den glede å iaktta at de onde spirer døde hen og forsvant. Hun utviklet en elskverdig, litt indolent karakter, et feilfritt, rolig vesen og en sjelden skjønnhet. (...)

Hun var ikke lykkelig, men tilfreds. Hennes karakter egnet seg for takknemlighet. Rikdommen kjedet henne ikke; tvert imot - den gledet henne mang en gang på en nesten barnaktig måte. Men det ante ingen; for hennes vesen var alltid sikkert og verdig.

Tredje del

Halvglemte tanker og følelser reiste sitt hode som rovdyr som lenge har vært bundet. Hun følte seg fremmed og hjemløs i sitt glimrende liv, og med en art demonisk lengsel mintes hun de skrekkelige steder hvorfra hun var kommet.

Hun grep i sitt kostbare kniplingssjal; der kom over henne en vill trang til å ødelegge, til å rive noe i stykker, - da dreiet vognen inn under hotellets portal. (...)

"Jeg tror neppe det var noen vennlig fe - knapt nok noen vugge til stede ved min fødsel - hr. greve! Men i hva De sier om mine blomster og min dans, har Deres skarpsindighet gjort en stor oppdagelse. Jeg skal fortelle Dem hemmeligheten ved den friske morgendugg, som væter blomstene. Det er tårer - hr. greve! som misunnelse og skjensel, skuffelse og anger har grått over dem. Og når det synes Dem at gulvet bølger mens vi danser, da er det fordi det sitrer under millioners hat."

Del 3: Språklege bilete i novella

Eit viktig verkemiddel i novella er ulike bilete som skal styrkje tematikken. Her er det bilete som

  • samanlikning

  • allusjon

  • symbol

  • metafor

Steg 1. Prøv utan hjelp

  1. Les gjennom novella ein gong til. Prøv å finne nokre av dei språklege bileta i novella.

  2. Samanlikn med ein annan elev i klassen.

Steg 2. Litt hjelp på vegen

Sit i par. Under finn de nokre stikkord frå novella som kan hjelpe dykk til å finne dei språklege bileta. Om de trykkjer på orda, kjem det fram eit sitat frå novella.

  1. Diskuter korleis temaet blir forsterka av det språklege biletet.

  2. Set rett namn på verkemiddelet som blir brukt (symbol, metafor, samanlikning eller allusjon?).

Marmortrinna

"Ad de glatte marmortrinn var hun steget opp uten uhell, uten anstrengelse, alene båret av sin store skjønnhet og sin gode natur."

(...)

"Full av stolthet og håp førte han henne med utsøkt sirlighet opp ad de glatte marmortrinn."

Maskinen

Det var i grunnen kun et tidsspørsmål når lasten skulle gripe henne – som et tannhjul griper den som kommer for nær en maskin for – etter å ha virvlet henne rundt i et kort liv av skjensel og fornedrelse – med en maskins ubønnhørlige nøyaktighet å legge henne av i en krok, hvor hun ukjent og ukjennelig kunne ende dette vrengebilde av et menneskeliv.

Skuffen og nøkkelen

Sin fortid hadde hun glemt. Hun hadde glemt den på samme måte som vi har glemt rosene, silkebåndene og de gulnede brev fra vår ungdom, fordi vi aldri tenker på dem. De ligger nedlåst i en skuff som vi aldri åpner. Og dog – hender det en enkelt gang at vi kaster et blikk i denne hemmelige skuff, da ville vi straks merke om der manglet en eneste av disse roser eller det aller minste bånd. For vi husker det alt sammen på en prikk: Minnene ligger der like friske – like søte og like bitre.

Således hadde hun glemt sin fortid: låst den ned og kastet nøkkelen fra seg. (...)

Altså hadde hun ikke tapt nøkkelen til den hemmelige skuff; motstrebende trakk hun den ut, og minnene overveldet henne.

Vampyrane

Hun visste at de hatet alt – like fra de velnærte hester og de høytidelige kusker til de blanke, skinnende kareter; men mest dem som satt inni – disse umettelige vampyrer og disse damer, hvis smykker og pynt kostet mer gull enn et helt livs arbeid innbrakte en av dem.

Moses

Hun kom med ett til å tenke på fortellingen om Farao, som med sine stridsvogner ville følge jødene gjennom Det røde hav. Hun så bølgene, som hun alltid hadde forestilt seg røde som blod, stå som en mur på begge sider av egypterne.

Da lød Mose røst, han utstrakte sin hånd over vannene, og Det røde havs bølger slo sammen og oppslukte Farao og alle hans vogner.

Hun visste at den mur som stod på hver side av henne, var villere og rovgjerrigere enn havets bølger; hun visste at der kun utfordredes en røst, en Moses, for å sette dette menneskehav i bevegelse så at det knusende veltet seg fram, overskyllende hele rikdommens og maktens glans med sin blodrøde bølge.

Del 4: Synsvinkelen i novella

Kva slags forteljar og kva synsvinkel bruker Alexander Kielland i novella?

Jobb først aleine:

  1. Sjå gjennom skildringa av ulike måtar å fortelje historia på under.

  2. Bestem deg for kva synsvinkel du meiner er brukt i novella "Ballstemning". Skriv ned med ei grunngiving.

Samanlikn i grupper:

  1. Fortel kvarandre kva de har skrive om synsvinkelen i novella. Diskuter kva som kan vere rett om de er ueinige.

  2. Kva funksjon meiner de val av synsvinkel har i novella?

Personal forteljar med intern synsvinkel

Autoral forteljar med intern synsvinkel

Autoral forteljar med allvitande synsvinkel

Autoral forteljar med refererande synsvinkel

Del 5: Skriv to avsnitt om novella

Skriv to avsnitt om novella. Det første avsnittet skal handle om temaet i teksten, medan det andre skal vise korleis temaet kjem til syne gjennom eitt av verkemidla. Du kan velje mellom desse tre alternativa:

Eit avsnitt om personskildringa

Avsnittet skal vise korleis jenta utviklar seg i løpet av novella. Det skal innehalde fagomgrepa direkte og indirekte personskildring.

Eit avsnitt om marmortrinna

Avsnittet skal vise korleis marmortrinna blir brukte for å styrkje temaet. Det skal innehalde fagomgrepa symbol og gjentaking.

Eit avsnitt om Moses og bølgja av blod

Dette avsnittet skal vise korleis tilvisinga til bibelhistoria om Moses blir brukt i novella. Det skal innehalde fagomgrepa allusjon og kontrast.

Tips!

Sjå gjerne presentasjonen under om korleis du skriv godt om verkemiddel og tema i ein analyse.

Del 6: Tekst i kontekst

  1. Det blir sagt at Alexander Kielland var inspirert av Pariserkommunen då han skreiv novella "Ballstemning". Finn ut kva som skjedde under Pariserkommunen og sjå om du kan finne moglege referansar til denne i novella.

  2. Diskuter i klassen: Korleis bruker Alexander Kielland språket for å vekkje lesarane og fortelje dei kva som er gale i samfunnet?

Relatert innhald

Alexander Kielland

Som forfattar var Alexander Kielland oppteken av å sette samfunnsproblem under debatt.

Skrive av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 22.02.2022