Korleis hadde 70-talsfeministane dømd oss? - Norsk (PB) - NDLA

Hopp til innhald
Oppgave

Korleis hadde 70-talsfeministane dømd oss?

Mor streiker var eit høyrespel som blei så populært, at det blei bok. Det er eit døme på den nyfeministiske litteraturen som kom ut på 70-talet. I denne oppgåva skal du lytte til høyrespelet og utforske to moderne tekstar om feminisme. Spørsmålet er: Kva hadde 70-talsfeministane synst om oss?

Del 1: Kvinnekamp på 70-talet

Sjå dokumentaren om 70-tals-feministane over.

  1. Kva kampsaker hadde kvinnene på 70-talet?

  2. Korleis organiserte kvinnene seg?

Diskuter i plenum

Meiner de alle kampsakene til nyfeministane er vunne no? Grunngi svaret.

Del 2: Mor streikar

Høyrespelet Mor streiker (1981) av Ebba Haslund var meint for barn. Men høyrespelet blei så populært, at det blei bok av det.

Lytt til første del av høyrespelet Mor streiker på NRK. Du kan også lese boka Mor streiker på Nasjonalbiblioteket.

Diskuter deretter i grupper:

  1. Korleis blir kvardagslivet til husmora beskrive?

  2. Korleis blir mannen i huset framstilt?

  3. Kva med barna?

  4. Kva vil de seie er bodskapen i Mor streiker?

  5. Kva verkemiddel blir brukte for å formidle bodskapen?

Del 3: Marta Breen om dagens kvinner

I boka Født feminist. Hele Norge baker ikke (2014) skriv Marta Breen dette om dagens unge kvinner:

Hva tenker våre mødre egentlig om oss? Ser de på oss som reaksjonære og en smule borgerlige? Synes de at vi ha sviktet prosjektet deres fullstendig?
Jeg vil anta at mange tidligere medlemmer av Kvinnefronten med vantro ser sine døtre gå fullstendig opp i hus og hjem, innredning og cupcakes.
Selv kjempet de for store og visjonære saker som abortlov, barnehageutbygging og lik rett til arbeid. De sto på barrikadene for at kvinner skulle bli tatt på alvor og få mulighet til å forsørge seg selv. Men alt døtrene deres synes å drømme om, er store, hvite bryllup og lekre stuer. Og kanskje et gavekort på Ellipseklinikken. I hvert fall hvis vi skal tolke storparten av de blader, blogger, reklamer og tv-program som er rettet mot kvinner i dag. Og den økonomiske selvstendigheten er det visst ikke så nøye med lenger: Undersøkelser viser at sju av ti unge kvinner synes "det hadde vært fint å bli forsørget av en mann".
Er vi i ferd med å bli til våre egne besteforeldre? Var 70-åras idealer bare et blaff?

(Breen, 2014, s. 5)

  1. Korleis beskriv Marta Breen dagens unge kvinner i dette utdraget?

  2. Kvifor trur ho 70-talet sine feministar ser på dagens kvinner med vantru?

  3. Er de einige i måten ho beskriv dagens kvinner på?

Del 4: Kropp og ideal i media

Sit saman i grupper. Gruppene skal bestå av både gutar og jenter.

  1. Jentene viser fram Instagram-feeden, TikTok- og YouTube-profilane dei følgjer til resten av gruppa.

  2. Diskuter: Kor stor del av innhaldet handlar om kropp, utsjånad og trening?

  3. Kva slags kropps- og kvinneideal blir stilt fram i desse media?

  4. Finn de spor av Marta Breens påstand om at moderne kvinner drøymer om "store, hvite bryllup og lekre stuer. Og kanskje et gavekort på Ellipseklinikken" i nokon av media de pleier å bruke?

  5. Vil gutane seie at kropp, utsjånad og trening òg utgjer ein stor del av mediekvardagen deira? Grunngi ved å vise fram døme.

Del 5: Brev til ei dotter

Boka Brev til en datter. Alt du bør vite fordi du er jente (2018) inneheld fem historier frå kvinner som fortel om korleis dei var med på å skape eit likestilt Noreg. Boka startar likevel med teksten "Kjære jenta mi" av Sidsel Rasmussen. Ho skriv direkte til den unge dottera si. Les utdraget på side 13–21 på ISSUU (PDF).

Svar skriftleg på desse spørsmåla:

Forstå innhaldet

  1. Kvifor likte ikkje Sidsel Rasmussen nyfeministane på 70-talet?

  2. Kvifor meinte ho at kampen deira ikkje vedkom henne?

  3. Kva hending endra synet hennar på feminisme?

  4. Korleis beskriv Rasmussen livet som ung mor? Kva meiner ho er gale med det?

  5. Skriv ned minst tre råd ho gir til dotter si.

Diskuter bodskapen

Sit i grupper

  1. Diskuter om de kjenner dykk igjen i sitata under.

  2. Meiner de Sidsel Rasmussen set fingeren på aktuelle samfunnsproblem i det ho skriv? Eller er de ueinige med henne?

Sitat 1

Mange av oss som i ungdommen solte oss toppløse fordi det var en frihet, har fått døtre som ikke tør å dusje i samme rom som andre. Å ha sex foran et mobilkamera er blitt vanlig. (Hauge, 2018, s. 18)

Sitat 2

Først da du fikk Instagram, ble vi enige om at det er lite lurt å legge ut bilder av kløfta si. Egentlig er det ikke nødvendig å ta slike selfier i det hele tatt. Ikke fordi du ikke skal være stolt av ditt eget bilde, men fordi det gjør noe med et menneske å se seg for mye i speilet og mobilkameraet. Dessuten kan det være så fryktelig vondt å vente på bekreftelse. Selv åtteåringer er våkne om natten nå, fordi de venter på likes. (Hauge, s. 19)

Sitat 3

I Oslo 8. mars 2017 fikk 19 år gamle Ulrikke Falch kvinnedagens største applaus. Skam-stjernen tok et knusende oppgjør med pornokulturen, og sa: – Fra ung alder blir gutter lært at kvinner er noen som vil ha deg, noen som byr seg fram for deg og ber om å bli pult. Over et skrivebord, under en vask, på et operasjonsbord, i et baksete – av tre menn, av stefaren sin … Flere ganger ble hun avbrutt av voldsom applaus. Ulrikke Falch etterlyste bedre seksualundervisning i skolen, og påpekte: – Når vi vet at porno er den mest tilgjengelige og grafiske seksualundervisningen, kan vi se for oss konsekvensene for de neste generasjonene som blir oppfostret på hardcore porno. (Hauge, s. 20)

Del 6: Skriv ein argumenterande tekst

Skriv ein tekst der du reflekterer over korleis 70-talsfeministane hadde dømd oss. I teksten skal du referere til, og bruke sitat frå, dei tre tekstane du har gått gjennom i denne ressursen:

  • Marta Breens bok Født feminist. Hele Norge baker ikke (2014)

  • Sidsel Halvorsens bidrag i Brev til en datter. Alt du bør vite fordi du er jente (2018)

  • Ebba Haslunds høyrespel/roman Mor streiker (1981)

Kjelder

Breen, M. (2014). Født feminist. Hele Norge baker ikke. Oslo: Gyldendal. Sitatet er henta på side 5 i denne e-bokutgåva: https://ebok.no/ebok/fodt-feminist_marta-breen-2/.

Hauge, K. (Red.). (2018). Brev til en datter. Alt du bør vite fordi du er jente. Oslo: Cappelen Damm.

Relatert innhald

Oppgåver og aktivitetar
Utforsk ungdomslivet på 1950-talet

Samanlikn livet til ein 18-åring på 1950-talet med ditt eige liv ved å lese eit utdrag frå oppvekstromanen Elsi Lund.

Skrive av Åsa Abusland.
Sist fagleg oppdatert 02.02.2022