Leddsetningar med adverbial - Norsk kort butid (SF vg1) - NDLA

Hopp til innhald
Fagartikkel

Leddsetningar med adverbial

Kvar skal dei ulike adverbiala stå i ei leddsetning?
Lita jente med lyst hår sit i ein solstol på ein terasse og ser furten ut. Ein halvpist middagsporsjon ligg på ein tallerken framfor henne på bordet. Foto.
"Når ho ikkje et om morgonen, blir ho alltid sur." Den første delen av denne setninga ("Når ho ikkje et om morgonen") er ei leddsetning som inneheld både setningsadverbialet "ikkje" og tidsadverbialet "om morgonen".

Før du les

Desse fagomgrepa blir brukte i teksten:

Adverbial
Adverbial seier noko om når noko skjer (på måndag), kvar noko skjer (i stova), eller korleis noko skjer (Ho spring "fort"). I denne siste setninga er "fort" adverbial.
Stadsadverbial
Stadsadverbial er eit adverbial som fortel om kvar noko skjer. I setninga "Ho sit i stova" er "i stova" stadsadverbial.
Tidsadverbial
Tidsadverbial er eit adverbial som seier noko om når noko skjer. I setninga "Ho joggar kvar måndag" er "kvar måndag" tidsadverbial.
Måtesadverbial
Måtesadverbial er eit adverbial som seier noko om korleis noko skjer. I setninga "Han les sakte" er "sakte" måtesadverbial.
Preposisjon
Preposisjon er ein ordklasse med små ord som du ikkje kan bøye. Ofte seier dei noko om kvar noko er. I uttrykket "Under bordet" er "under" preposisjon, i uttrykket "ved sida av hunden" er "ved sida av" preposisjon, og i uttrykket "oppå bordet" er "oppå" preposisjon.

Dette er ein del av ein læringssti om leddsetningar. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til artikkelen "Kva er ei leddsetning?"

Kvar skal adverbialet stå?

Først skal vi sjå på kvar adverbialet skal stå. Vi har desse tre vanlege adverbiala:

Tidsadverbial

Tidsadverbial seier noko om når noko skjer. Veldig ofte startar tidadverbialet med ein :

  • I setninga "Sidan barnet mitt er sjukt i dag, må eg bli heime" er "i dag" tidsadverbial.

  • I setninga "Eg liker når sola går ned om kvelden" er "om kvelden" tidsadverbial.

Tidsadverbialet skal alltid stå sist i leddsetninga.

Vogntog i fjellandskap. Foto.
"Eg liker når sola går ned om kvelden". I leddsetninga "når sola går ned om kvelden" skal tidsadverbialet "om kvelden" stå sist.

Stadsadverbial

Stadsadverbial seier noko om kvar noko skjer. Til liks med tidsadverbiala startar òg stadsadverbiala stort sett med ein preposisjon:

  • I setninga "Viss du ser i skapet, finn du koppane" er "i skapet" stadsadverbial.

  • I setninga "Då han reiste til Oslo, tok han bussen" er "til Oslo" stadsadverbial.

Måtesadverbial

Måtesadverbial fortel korleis noko skjer:

  • I setninga "Viss ho les fort, blir ho ferdig med leksene" er "fort" måtesadverbial.

  • I setninga "Ho synest at han syng vakkert" er "vakkert" måtesadverbial.

  • I setninga "Når hunden ivrig, er han glad" er "ivrig" måtesadverbial.

Også måtesadverbialet står til slutt i leddsetninga.

Ein liten og ein stor hund spring. Foto.
"Når hunden lograr ivrig, er han glad." Måtesadverbialet "ivrig" skal stå sist i leddsetninga.

Viss leddsetninga har fleire adverbial

Ei leddsetning kan ha fleire adverbial. Sjå berre her:

  • I setninga "Ho synest at han syng vakkert i koret kvar måndag" er orda "vakkert i koret kvar måndag" alle adverbial.

  • I setninga "Ho reiser med toget til Oslo i morgon" er orda "med toget til Oslo i morgon" alle adverbial.

Som vist under pleier adverbiala å stå i leddsetningar når det er fleire av dei:

Måtesadverbialet står etter verbalet:

  • I setninga "Ho synest at han syng vakkert i koret kvar måndag" er "vakkert" måtesadverbial og står etter verbalet "syng".

Stadsadverbialet står nest sist:

  • I setninga "Ho synest at han syng vakkert i koret kvar måndag" er "i koret" stadsadverbial og står nestsist.

Tidsadverbialet står sist:

  • I setninga "Ho synest at han syng vakkert i koret kvar måndag" er "kvar måndag" tidsadverbial og står sist.

Sebraer som syng høgt til vêrs. Svart/kvitt-foto.
"Sebraene syng stygt i dyrehagen kvar dag." Uansett kva ord du bruker i adverbiala, blir rekkefølga på dei den same.

Adverbial i heil-og leddsetningar:

Ein forskjell mellom leddstillinga i og i leddsetningar er altså at adverbialet ikkje kan flyttast rundt i leddsetningar, slik det kan i heilsetningar. I heilsetningar kan nemleg tidsadverbialet stå både først og sist i setninga, som i desse døma der "i dag" er tidadverbial:

  • Adam et pizza i dag.

  • I dag et Adam pizza.

Visuell forklaring

Vi kan òg vise ordstillinga i heilsetningar på denne måten:

Setningsledd i det norske språket: subjekt, verbal, objekt og adverbial. Eksempelsetningar: "Adam et pizza i dag" og "I dag et Adam pizza". Illustrasjon.
På norsk skal verbalet (oransje) alltid vere på andreplass i heilsetningar. Legg merke til at verbalet blir ståande på andreplass sjølv om adverbialet (grønt) står sist eller først i setninga. I leddsetningar vil adverbialet alltid stå sist, som i denne setninga der "i dag" er adverbial: "Eg veit at Adam åt pizza i dag.".

Gå vidare i læringsstien for å øve deg på å lage leddsetningar med adverbial.

Relatert innhald

Skrive av Åsa Abusland.
Sist fagleg oppdatert 18.12.2023