Annerledes

Annerledes

Alle jenter har en hore i seg. Det er sant! Mange vil garantert protestere – inkludert meg selv. Men det hjelper ikke, slik er det bare.

Jeg står foran speilet, men vegrer meg for å åpne øynene. Den utringede, korte kjolen, den kraftige sminken. Det er bildet av en hore jeg vil komme til å se, et ludder – ei jente. Ei jente som har pynta seg, som for en gangs skyld føler seg litt fin. Den velduftende parfymen – åh, den vil i hvert fall gjøre suksess i kveld. Guttene kommer til å sverme rundt meg, varte meg opp som en fin dame, – og det liker jeg.

Hvorfor er jeg så dum? Hvordan kan jeg la meg lure av disse udyrene som kun gir meg oppmerksomhet fordi jeg er … en hore? Og attpåtil like det, la dem holde handa på rumpa mi når vi danser tett, la dem klemme og småkysse, hviske søte ord i øret mitt.

Jeg åpner øynene langsomt – og begynner å smile. Wow, jeg tar meg virkelig flott ut. Som i transe står jeg slik en stund og beundrer synet av meg selv. Deretter lar jeg øyelokkene gli halvveis ned på øyet slik at jeg får et virkelig sexy blikk, åpner munnen slik jeg har sett jentene i porno-bladene gjør det, skyver brystet fram og rumpa ut, og lar så hendene gli langsomt og intenst nedover fra brystet og mot lårene.

Og så blir jeg kvalm. Dette var virkelig dumt av meg. Er det no’ rart at gutter synes jenter er dumme som noen brød og bare en gjeng med billige luddere når jeg, til og med jeg, står her inne på rommet mitt og oppfører meg slik? Jeg går lutrygget vekk fra speilet og setter meg på senga. Sukker tungt. Det blir nok ikke no’ fest på meg i kveld. Ikke for at jeg hadde regnet med det heller. Kanskje like greit, det er en farlig verden, mennesker er farlige – særlig gutter. De vil aldri komme til å forstå slike som meg.

Jeg river kjolen halvveis av meg, gnir øyesminken utover så det ser ut som om jeg har grått, buster til håret. Så går jeg bort til speilet igjen. Jeg ser ut som et voldtektsoffer, i hvert fall slik jeg tenker meg at et voldtektsoffer må se ut. Lurer på hvordan det er? Det er jo sånt som skjer – med jenter.

Det banker forsiktig på døra. Ikke noe å være redd for, jeg har selvfølgelig låst døra som alltid. Det er moren min. "Harald? Nå begynner fotballkampen på tv! Jeg ville bare si ifra."

(Holmen, 1997)