Melkekrigen (Héraðið)

Mjølkebonden Inga blir enke og sit igjen med tyngande gjeld i ein aude islandsk dal. Ho er lei av monopolet til leverandørane og bestemmer seg for å kjempe mot dei. For å lykkast treng ho støtte frå dei andre bøndene.

Om filmen

Melkekrigen (2019) er regissert av den islandske filmskaparen Grímur Hákonarson. Han har òg regissert den prisvinnande filmen Stabukkar (2015).

I Melkekrigen møter vi mjølkebonden Inga, som nyleg har blitt enke og står igjen med tung gjeld i ein avsidesliggande islandsk dal. Ho er pressa av livssituasjonen, og då ho ikkje har noko å tape, bestemmer ho seg for å konfrontere det lokale andelslaget som styrer mjølkeprisane med mafiametodar og truar bøndene i området.

Inga må få med seg dei andre bøndene for å klare å få bukt med det korrupte systemet. Filmen er eit gripande drama om mot, solidaritet og kampen for rettferd i ei lita islandsk bygd.

Tematikk

Melkekrigen tek opp viktige tema som maktmisbruk, korrupsjon og fellesskap. Ingas kamp mot det undertrykkande andelslaget gir oss eit innblikk i korleis ei bedrift som har monopolmakt, kan øydelegge liva til enkeltpersonar og heile lokalsamfunn.

Filmen utforskar òg korleis samhald og motstand kan utfordre etablerte maktstrukturar, og han får sjåaren til å reflektere om kva som skal til for å forandre eit urettferdig system.

Demokrati og medborgarskap

Melkekrigen eignar seg godt i skulen, spesielt i samfunnsfag og det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap.

Filmen tek opp utfordringar knytte til makt og demokrati og kan brukast til å diskutere tema som korrupsjon, monopol og betydninga av samfunnsengasjement.