Kva bør vi køyre i framtida – elbil eller fossilbil? I denne debatten ser vi på kva som er best for miljøet, økonomien og oss som brukarar. Kva transportform bør vi satse på vidare?
For å skape ein god diskusjon må du tenke over korleis du bruker argumentasjon. Å argumentere betyr å bruke fakta for å forsvare og støtte meiningane dine.
Kva gjer eit argument godt?
Eit godt argument består som regel av tre delar:
påstand
det du meiner eller hevdar Døme: "Alle elevar bør få gratis skulemat."
grunngiving
forklaringa på kvifor du meiner dette Døme: "Det gjer at dei kan konsentrere seg betre i timane."
underbygging
døme, faktum eller statistikk som støttar grunngivinga Døme: "Ei undersøking frå Helsedirektoratet viser at svoltne elevar presterer dårlegare på skulen."
I tillegg bør argumentet vere relevant, logisk samanhengande og truverdig. Det betyr at det må vere klart og tydeleg, henge godt saman og basere seg på pålitelege kjelder eller resonnement.
Oppgåve
Elevane blir delte inn i to grupper:
gruppe 1: forsvararar av elbilar
gruppe 2: forsvararar av bensin-/dieselbilar
Kvar gruppe bruker faktuma som er lista opp under, for å komme i gang. Ta utgangspunkt i informasjonen her og finn ut meir sjølve.
De skal førebu argument for sida de er på. Fokuser på
miljøpåverknad
økonomi
teknologi og praktiske utfordringar
sikkerheit og brukarvennlegheit
Tips: Bruk faktum og døme når de argumenterer for påstanden dykkar.
Korte faktum om elbilar
Teknologi
Blir drivne av ein elektrisk motor og får energi frå eit oppladbart batteri.
Batteripakkar kan variere i storleik, noko som påverkar rekkevidda (typisk 200–500 km per lading).
Krev ladestasjonar for å fylle på energi.
Færre bevegelege delar enn bensin-/dieselbilar gir mindre slitasje og behov for vedlikehald.
Materiale
Litium, kobolt, nikkel og grafitt blir brukt i batteri.
Aluminium og stål blir brukt i karosseri og rammer.
Kopar blir mykje brukt i leidningar og elektromotorar.
Miljøpåverknad
Null utslepp under køyring.
Produksjon av batteri har eit høgt CO2-avtrykk, men dette blir kompensert etter cirka 2–3 års bruk samanlikna med forbrenningsbilar.
Reduserer lokal luftforureining og støy.
Gruvedrift etter metall forureinar og skadar naturen.
Utvinning av batterimetall kan innebere barnearbeid og dårlege arbeidsforhold.
Resirkulering av batteri er ei utfordring, men teknologien blir stadig forbetra.
Kostnader
Høgare innkjøpspris, men lågare driftskostnader (straum er billigare enn bensin/diesel).
Mindre behov for vedlikehald (ingen oljeskift, færre bevegelege delar).
Tilgang til insentiv som redusert bomavgift, gratis parkering og lågare årsavgift.
Levetid og haldbarheit
Levetida til batteria er vanlegvis 8–15 år, men kapasiteten kan reduserast over tid.
Mindre mekanisk slitasje på motoren.
Ny teknologi gjer batteria stadig meir robuste og haldbare.
Praktisk bruk
Best for bykøyring og pendling.
Krev tilgang til ladestasjonar (heimelading er ein stor fordel).
Kan vere utfordrande på lange turar utan god ladeinfrastruktur.
I 2016 vedtok Stortinget at innan 2025 skulle alle nye bilar som vart selde, vere nullutsleppsbilar. Norsk elbilforening har jobba målretta for å nå dette målet.
Undersøk utviklinga av elbilsalet i Noreg frå tidleg 1900-tal og fram til i dag. Nådde vi 2025-målet?
Diskuter påstanden: "Elbiler representerer meir enn berre eit transportmiddel."
Korleis kan teknologiske framsteg påverke denne debatten om 10 år?
Tips: Avslutt gjerne med å vise episoden "Ebil" frå Folkeopplysningen.