Fagartikkel

Celledeling: mitose og meiose

Celledeling er ein føresetnad for både vekst, vedlikehald og formering. Ved vanleg celledeling (mitose) får vi to nøyaktige kopiar av morcella. Ved danning av kjønnsceller (meiose) blir kromosomtalet halvert.

Mikroskopbilete av planteceller i fleire stadium av celledelinga. Foto. — Fleire stadium av mitose i planteceller. Bilete: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Mitose (vanleg celledeling)

To doble kromosom – eit blått og eit raudt, dannar et par. Illustrasjon. — Bilete: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Vanleg celledeling er mest aktiv på fosterstadiet (og tidleg i vekstfasen hos planter), men vi produserer nye celler heile livet. Desse skal gi vekst og erstatte gamle og slitne celler. Vanleg celledeling blir òg kalla vekstdeling og gir to nøyaktige kopiar av morcella.

Mitose skjer i heile kroppen heile tida, med unnatak frå i kjønnscellene. Tida mellom to celledelingar er avhengig av vevstype og blir noko lengre jo eldre vi blir. Dette kan vi til dømes sjå ved at sår gror saktare, og at huda eldest.

Når ei moden kroppscelle skal dele seg i to, blir arvestoffet først kopiert, slik at kromosoma blir doble (to like kromatid). Deretter kan kvart doble kromosom delast på langs ved at dei blir splitta i sentromeren.

DNA kopierer seg sjølv – DNA-replikasjon

DNA-tråd slittes og nukleotider strømmer til for å bygge ny DNA-tråd. Illustrasjon. — Nukleotider fester seg til ledige nitrogenbaser etter hvert som DNA-et splittes. Bilete: Madprime / CC0

Når DNA kopierer seg sjølv, kallar vi det DNA-replikasjon. Det som skjer, er at eit enzym «klipper» opp DNA-strengen på langs mens nye nukleotid festar seg til dei ledige plassane (nitrogenbasane). Resultatet blir to nøyaktige kopiar av den opphavlege DNA-strengen – eit dobbelt kromosom der kromatida er bundne til kvarandre i sentromeren.

Når DNA-strengen blir splitta opp, vil nukleotida feste seg slik at guanin (G) bind seg til cytosin (C), og tymin (T) til andenin (A).

Cella deler seg

Animasjon av mitose endar opp med to kopiar av morcella i ei plantecelle. Animasjon. — Legg merke til spindelen som trekker halve kromosomet til hver sin side av cella før delingen. Bilete: Steven Kuensting / CC BY-SA 4.0

Når cella deler seg, blir kromatida dregne frå kvarandre ved hjelp av tynne proteintrådar (spindlar) og skal inngå i kvar si nye dottercelle. I menneskeceller er det 46 enkle kromosom (kromatid), som blir dregne til kvar si side. Cytoplasma med organellar blir òg fordelte. Deretter vil det danne seg cellemembranar (pluss cellevegg hos planteceller) rundt dei to kromosomsetta, og vi har fått to nye dotterceller med nøyaktig same arvestoff som morcella.

Forenkla modell av mitose og meiose der mitosen endar opp med to kopiar av morcella, mens meiosen endar opp med fire kjønnsceller med halvt kromosomtal. Illustrasjon. — Forenkla modell av mitose og meiose med eitt kromosompar. Bilete: Bjørn Norheim / CC BY-NC-SA 4.0

Meiose (kjønnscelledeling)

Danning av kjønnsceller skjer i testiklane hos menn og i eggstokkane hos kvinner. Når kjønnsceller skal dannast, må kromosomtalet halverast. Før delinga vil dei doble kromosompara stille seg opp parvis midt i cella. Deretter blir alle kromosompara skilde, slik at det blir 23 kromosom på kvar side av cella. Det er tynne proteintrådar (spindlar) som trekkjer kromosoma til kvar si side.

No blir cella delt, og cellemembranar omgir dei nye cellene med halvt kromosomtal. I andre deling blir dei doble kromosoma delte, og vi får fire kjønnsceller med halvt kromosomtal.

Meiose og overkryssing vist med eitt kromosompar. Vi endar opp med fire kjønnsceller. Illustrasjon. — Meiose med eitt kromosompar og overkryssing . Bilete: PatríciaR / CC0

Overkryssing gir rekombinasjon av gen

Kromosoma i eit par kan byte nokre gen mens dei er stilte opp parvis. Dei ligg så tett inntil kvarandre at bitar kan brekke av, og DNA-fragment kan byte plass. Dette heiter overkryssing. Denne bytinga sikrar at ingen kjønnsceller blir identiske.

Slik blir gena stadig kombinerte på nye måtar, noko som sørgjer for større genetisk variasjon blant avkoma.

Tenk gjennom

Når det blir danna kjønnsceller i kroppen din, vil dei då innehalde like mykje arv frå mor di og frå far din?
Figuren over viser meiose med eitt kromosompar. Sjå det for deg, og prøv å teikne korleis 23 par stiller seg opp i midten av cella. Du kan forenkle ved å teikne færre – til dømes 8 par. Korleis blir fordelinga av kromosoma frå mor og far?
Forklar kva rekombinasjon betyr
1. for individet
2. i ein populasjon

Befruktning: 23 + 23 = 46

Mikroskopbilete av overflata hos ei eggcelle idet sædcella trengjer inn. Foto. — Sædcelle på veg inn i ei eggcelle. Bilete: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Egg- og sædceller inneheld berre 23 kromosom kvar. Dermed blir det 46 kromosom (23 par) etter at ei eggcelle og ei sædcelle har smelta saman. Ei befrukta eggcelle vil starte med vanleg celledeling. Det blir eit embryo, der alle cellene har kopiar av dei same 46 kromosoma. Etter kvart som embryoet veks, blir cellene spesialiserte.

Sidan kjønnsceller aldri deler seg, kan ordet «kjønnscelledeling» verke misvisande. Det er eigentleg stamceller i eggstokkar og testiklar som deler seg og dannar kjønnscellene.

Relatert innhald

Oppgåver og aktivitetar

Forsøk: Mitose i rotspiss av lauk

Hos fleircella organismar skjer mitose til kvar tid i heile kroppen og gjennom heile livet. Her skal du studere mitose i rotspissen av ein lauk.