Overalt på planeten vår – på land, under jorda, i lufta og i vatnet – finn du liv som har blitt forma av evolusjon. I "The Evolution Lab" frå NOVA kan du utforske bevisa på evolusjon og sjå samanhengar i utviklinga av det biologiske mangfaldet.
Skjermbilete av fylogenetisk tre i The Evolution Lab. Bilete: Nova labs / CC BY-NC 4.0
Fylogenetiske tre
Sjølv eit heilt grunnleggande evolusjonstre, eller fylogenetisk tre, viser den evolusjonære utviklinga mellom ulike livsformer.
I simuleringane nedanfor skal du identifisere fellestrekk og forskjellar hos artar, slik at du kan organisere artane i evolusjonstre (fylogenetiske tre). Målet er at du skal forstå korleis evolusjonen har forma mangfaldet av liv på jorda.
Mens du jobbar med evolusjonstrea, kan du klikke på artane for å sjå få bilete av og nyttig informasjon om dei.
Oppdrag 1: nolevande artar
Sjå introduksjonsfilmen Training Trees hos NOVA LABS, som viser korleis du kan bruke simuleringane til å lære noko om evolusjon og fellestrekk hos ulike artar. Du kan setje på norske undertekstar ved å velje "Innstillinger" og deretter "Teksting", "Oversett automatisk" og "Norsk".
Via lenka nedanfor finn du tre simuleringar eller puslespel der du skal sortere artar etter slektskapsforhold. Du skal plassere eigenskapar og karaktertrekk inn i treet, slik at det stemmer med artane på den aktuelle greina på treet. Når alle prikkane øvst er fylte med farge, er treet godkjent, og du kan gå vidare til neste aktivitet.
Både synlege og skjulte trekk kan gi verdifulle opplysningar om felles opphav for ulike organismar. Finn fellestrekk, og bygg eit evolusjonstre med hund, slange, insekt og fisk.
Organismar med synlege fellestrekk som venger eller kroppsform kan gjennom evolusjonen ha utvikla store fysiologiske forskjellar som du ikkje kan sjå. Kva dyr i dette puslespelet har flest fellestrekk?
Forklaringar til aktivitet 2: slektskap mellom hund, slange, insekt og fisk
Karaktertrekka du skal bruke for å finne slektskap
amniote – fosterhinne hos pattedyr, fuglar og reptil
vertebrate – virveldyr
bilateral symmetry – lik på begge sider
Aktivitet 3: Bygg eit evolusjonstre med frukt og grønsaker
Korleis er slektskapen mellom lauk, banan, reddik, sitron og tang? Er ein banan nærare i slekt med sitron enn med lauk?
Forklaringar til aktivitet 3: slektskap mellom frukt og grønsaker
Artar
banana – banan
lemon – sitron
onion – lauk
radish – reddik
seaweed – tang/tare
Karaktertrekka du skal bruke for å finne slektskap
petals in multiples of 3 – kronblad i multiplar av 3 (eit tal som går opp i 3)
petals in multiples of 4 or 5 – kronblad i multiplar av 4 eller 5
photosynthetic autotroph – fotosyntetiserande autotrof (organisme som driv fotosyntese og bygger organiske stoff av enkle uorganiske stoff)
produces flowers – dannar blomstrar
releases spores into water – slepp ut sporar i vatnet
I dei neste tre oppgåvene skal du bygge evolusjonstre med både nolevande og utdøydde artar. Hugs at du kan ha stor nytte av forstørringsglaset – trykk på dei enkelte artane for å finne ut kva eigenskapar dei har.
Aktivitet 1: Leit etter slektskap mellom dinosaurar og nolevande artar
Fullfør puslespelet og leit etter slektskap mellom ulike dinosaurar, urfugl, struts og hønsefugl.
Forklaringar til aktivitet 1: slektskap mellom dinosaurar og nolevande artar
Artar
Albertosaurus – dinosaur i tyrannosaur-familien
Archaeopteryx – urfugl
chicken – kylling/høne
ostrich – struts
T. rex – Tyrannosaurus rex
Karaktertrekka du skal bruke for å finne slektskap
2-fingered hand – hand med to fingrar
shafted feathers – fjør med skaft
toothless beak – tannlaust nebb
wishbone – ønskebein (gaffelbein)
Acanthostega – utdøydd slekt av firbeinte virveldyr, blant dei første virveldyra som har tydelege lemmar. Bilete: Dr. Günter Bechly / CC BY-SA 4.0
Aktivitet 2: frå vatn til land – eit lite steg?
For omtrent 380 millionar år sidan kom dei første levande organismane opp frå vatnet og etablerte seg på land. Kva eigenskapar bidrog til å gjere dette viktige skiftet mogleg?
Forklaringar til aktivitet 2: slektskap mellom landlevande og vasslevande dyr
Artar
Acanthostega – utdøydd slekt av firbeinte virveldyr, blant dei første virveldyra som har tydelege lemmar
Tulerpeton – utdøydd slekt og eit av dei tidlegaste firbeinte virveldyra frå devon-tida
Tiktaalik – utdøydd beinfisk frå sein devon-tid, har mange likskapstrekk med landlevande firbeinte virveldyr. Dette er ein av fleire gamle beinfiskar som i si tid utvikla tilpassingar til dei oksygenfattige, grunne habitata, noko som truleg førte til utviklinga av amfibium.
Eusthenopteron – kjøttfinnefisk som levde for 385 millionar år sidan. Han er stamfaren til alle tetrapodar, inkludert menneske.
Karaktertrekka du skal bruke for å finne slektskap
digits – fleire "fingrar" på armar og bein
webbed digits – symjeføter (hud mellom tær eller fingrar)
eyes on top of a flat head – auge oppå eit flatt hovud
strong armlike bones – sterke armliknande bein
Aktivitet 3: Kva er opphavet til kvalane?
I dette puslespelet finn du mange karaktertrekk som du kanskje ikkje treng når du skal bygge evolusjonstreet.
Forklaringar til aktivitet 3: opphavet til og slektskapen mellom kvalar
Artar
Ambolocetus – ein "vandrande kval" som både kunne gå og symje. Han levde for 50–49 millionar år sidan.
blue whale – blåkval
Dorudon – ei slekt av utdøydde kvalar som levde i varme hav for 40,4–33,9 millionar år sidan. Dei var omtrent 5 meter lange og åt små fisk og blautdyr. Dette er eit overgangsfossil som viser korleis kvalen utvikla seg frå eit landlevande pattedyr.
hippo – flodhest
killer whale – spekkhoggar
Pakicetus – ei slekt av landlevande, kjøttetande pattedyr som var på storleik med ulvar og levde i Pakistan i eocen-tida. Dei døydde ut for rundt 55–34 millionar år sidan.
Karaktertrekka du skal bruke for å finne slektskap
carnivorous diet – kjøttetar
gills – gjeller
living in seawater – lever i saltvatn
loss of external hind legs – tap av ytste bakbein
tail flukes – slag med halen
underwater nursing – avkomet blir oppfostra/amma under vatn
