Profesjonell desinformasjon

Russiske Internet Research Agency (IRA) hadde som mål å påverke utfallet av presidentvalet i USA i 2016. Dei ville undergrave den tilliten amerikanske borgarar har til kvarandre og til demokratiet som styresett.

IRA brukte ulike sosiale medium som kanalar for å spreie desinformasjon, mellom andre Facebook, YouTube, Instagram og Twitter. Slik nådde dei ut til svært mange amerikanske veljarar som ukritisk delte informasjonen vidare. I ettertid har det vist seg at 25 prosent av meldingane som blei delte i sosiale medium før presidentvalet, inneheldt falske nyheiter.

Russarane i IRA hadde også tydeleg definerte målgrupper. Dei retta seg først og fremst mot afroamerikanske veljarar og personar på den ytste politiske høgresida eller venstresida.

Direktør Ulf Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) beskriv korleis forsking har avdekt kommunikasjonsstrategien til det russiske byrået. Strategien var som følgjer:

• å forsterke identiteten og lojaliteten internt i desse gruppene

• å setje dei ulike gruppene opp mot kvarandre for å auke splittinga og skape frustrasjon i samfunnet

• å bryte ned tilliten til etablerte medium og leiarar ved å spreie konspirasjonsteoriar, falske mistankar og rykte

Cyberkrigføring

Hacking og sabotasje som blir utført av ein stat mot ein annan stat, er eit døme på cyberkrigføring. Men det å undergrave styresettet i eit anna land gjennom målretta desinformasjon er også ein fiendtleg måte å blande seg inn i andre land sine saker på.

Ofte kan det vere vanskeleg å knyte statlege styresmakter til slik verksemd, sjølv om mykje tyder på at verksemda er anerkjend frå øvste hald.