Diskusjonsøvingar - Medie- og informasjonskunnskap 2 - NDLA

Hopp til innhald
Øvelse

Diskusjonsøvingar

Øv på ferdigheiter som de kan bruke i diskusjonar, både i klasserommet og i samfunnet elles.

Oppgåve

  • Gå saman i grupper på tre.
  • Den i gruppa som har fødselsdag først, får ansvaret for å styre diskusjonen.
  • Dei to andre i gruppa skal no diskutere eit tema og samtidig øve på ulike ferdigheiter som vi veit bidreg til betre diskusjonar.
  • Tredjemann i gruppa passar på at de følgjer diskusjonsreglane og kjem med tilbakemeldingar etter øvinga. De kan diskutere tilbakemeldingane saman i gruppa etterpå. Kva fungerte bra, og kva kunne vore betre?
  • Vel eitt av desse temaa (eller finn på eit eige):

    - ytringsfridom på nett
    - jenter og gaming
    - gutar og psykisk helse

  • Bruk litt tid på å førebu dykk på emnet de skal diskutere før de set i gong med sjølve diskusjonen. Skriv ned det du veit om emnet, argument for og i mot, og finn pålitelege kjelder som du kan trekkje inn i diskusjonen.

Gjennomføring

Vel ein gjenstand (ein blyant, eit samankrølla ark) som skal vere ein slags stafettpinne for snakking. Det er berre lov å snakke når du held denne. Dette kan gjere det enklare å øve på å lytte til kvarandre utan å avbryte. Den som har ansvaret for å styre diskusjonen, passar på at gjenstanden blir overlevert på ein god måte, slik at begge får snakke utan avbrytingar.

Byt på å dele synspunkt om saka de har valt. Skriv gjerne ned hjelpesetningane og bruk dei i diskusjonen.

Diskusjonsreglar

  1. Vis at du lyttar og har forstått partnaren ved å prøve å gjenta hovudpoenget til den andre.
    Hjelpesetningar: Det du meiner er altså at … Eg forstår det slik at du seier at ...
  2. Bygg på kvarandre sine synspunkt.
    Hjelpesetningar: Eg vil leggje til det du seier … Kva om det du seier er … Eg høyrer kva du seier, og eg trur at dette kan bety at ...
  3. Vis når du er ueining, men utan å angripe personar eller ved å vere usakleg. Vis òg at du set pris på at andre kjem med synspunkta sine, sjølv om dei er ueinige med deg.
    Hjelpesetningar: Eg er ueinig med deg i dette, fordi eg meiner at ...
    Det er viktig at du kjem med meininga di, fordi det gjer at eg ser ...
  4. Pass på kroppsspråket ditt. Å himle med auga, flire eller sitje med armane i kors kan verke respektlaust og avvisande.
  5. Be den andre om å utdjupe synspunkta og påstandane sine. Det kan bidra til at de lyttar meir merksamt til kvarandre. Det kan òg rydde opp i misforståingar.
    Hjelpesetningar: Kan du fortelje meg meir om ...? Kva slags kunnskap eller kjelder byggjer du denne påstanden på? Kan du forklare kva du meiner med ...?
Skrive av Caroline Nesbø Baker og Marthe Moe.
Sist fagleg oppdatert 04.10.2019