Sparing - Matematikk R2 - NDLA

Hopp til innhald
Oppgave

Sparing

Her kan du jobbe med oppgåver der du kan bruke det du har lært om rekker og sparing.

1.2.1

Mads ønsker å spare til bustad og opprettar ein BSU-konto (bustadsparing for ungdom) i den lokale banken sin. Han planlegg å setje inn 20 000 kroner på denne kontoen 1. januar kvart år i 8 år. Han reknar med å få ei årleg rente på 4 prosent.

a) Set opp ein eksplisitt formel for an i ei geometrisk rekke du kan bruke til å rekne ut kor mykje som står på kontoen like etter at Mads har sett inn det 8. beløpet. Gjer utrekninga.

Løysing

Det siste beløpet Mads set inn, er a1, og like etter at det er sett inn, har det ikkje rokke å forrente seg i det heile. Det betyr at vi får at a1=20 000 og k=1,04.

Ein eksplisitt formel for rekka blir

an = a1·kn-1= 20 000·1,04n-1

S8 gir oss beløpet

S8=20 000·1,048-11,04-1=184 285

(Du kan sjølvsagt òg finne denne summen i GeoGebra dersom du ønsker det.)

Mads har 184 285 kroner på kontoen like etter at han har sett inn det 8. beløpet.

b) Set opp ein eksplisitt formel for an i ei geometrisk rekke du kan bruke for å rekne ut kor mykje som står på kontoen til Mads eitt år etter at han har sett inn det 8. beløpet. Gjer utrekninga.

Løysing

Det siste beløpet Mads set inn, er a1 her òg, men no har det fått forrente seg i eit år. Det betyr at vi får at a1=20 000·1,04. Vi har framleis at k=1,04.

Ein eksplisitt formel for rekka blir

an = a1·kn-1= 20 000·1,04·1,04n-1= 20 000·1,04n

S8 gir oss beløpet

S8=20 000·1,04·1,048-11,04-1=191 656

Det står 191 656 kroner på kontoen eitt år etter at Mads set inn det 8. beløpet.

c) Forklar korleis du kan bruke rekka du fann i b), til å rekne ut kor mykje som står på kontoen like etter at Mads har sett inn det 8. beløpet. Gjer utrekninga.

Løysing

Vi kan bruke rekka frå b) til å finne ut kor mykje som står på kontoen like før Mads set inn det 8. beløpet, og så kan vi legge til dei 20 000 han set inn. Det betyr at vi må finne S7:

S7 = 164 285

S7 + 20 000 = 184 285

d) Mads bestemmer seg for å la pengane stå endå nokre år, samtidig som han held fram med å spare 20 000 kroner kvart år. Han ser for seg at han treng 215 000 kroner i eigenkapital for å få råd til leilegheit. Når vil han få det?

Løysing

Vi vel rekka som angir summen like etter at eit innskot er gjord, og set dette lik 215 000:

Vi ser at beløpet vil passere 215 000 kroner ein gong etter at det 9. beløpet er sett inn. Vi sjekkar kva som skjer når rentene blir lagde til i slutten av året, altså kor mykje som står på kontoen like før det neste beløpet blir lagt til:

Vi ser at beløpet passerer 215 000 kroner ein gong i løpet av det 9. året. For å finne ut nøyaktig når Mads kan ta ut pengane sine, må vi ta utgangspunkt i beløpet som stod på kontoen like etter at det 9. beløpet blir sett inn. Vi bruker det vi fann vi i b), og legg til 20 000 kroner:

191 656 +20 000=211 656

Det gir denne likninga:

211 656·1,04x  =  215 000x = 0,4

Dette betyr at Mads kan ta pengane ut etter at 40 prosent av det 10. året har gått, det vil seie etter omtrent 5 månader.

e) Lag eit program som Mads kan bruke til å få oversikt over kor mykje som står på kontoen 1. januar, like etter at han har sett inn eit beløp, og 31. desember, etter at rentene er lagde til, dei første 15 åra dersom han held fram med å spare.

Løysing
python
1innskot = 20000
2vekstfaktor = 1.04
3Kontoetter = ["Beløp etter innskot",innskot]
4Kontofoer = ["Beløp før innskot",0]
5år = ["år",0]
6
7def konto(x):
8    return innskot*vekstfaktor**(x-1)
9
10for i in range (2,16):
11    Kontoetter.append(Kontoetter[i-1]+konto(i))
12    Kontofoer.append(Kontoetter[i]-innskot)
13    år.append(i-1)
14
15print(f"{år[0]:<5}{Kontofoer[0]:<20}{Kontoetter[0]:<20}")   
16
17for i in range(1,len(år)):
18    print(f"{år[i]:<5}{Kontofoer[i]:18.0f}{Kontoetter[i]:22.0f}")

Forklaring til programmet:

I dei to første linjene definerer vi storleiken på innskotet og vekstfaktoren.

I linje 3–5 opprettar vi lister for beløpet på kontoen før og etter innskot og talet på år. Legg merke til at det første året er år 0, sidan det er då Mads byrjar sparinga.

I linje 7 og 8 definerer vi funksjonen for ledda i rekka. Legg merke til at vi her har valt den rekka som reknar ut beløpet på kontoen like etter at Mads har gjort eit innskot.

I linje 10–13 har vi ei for-lykkje som legg til summane i listene.

I linje 15 skriv vi ut overskriftene med ei gitt kolonnebreidde.

I linje 17 og 18 skriv vi ut tala utan desimalar.

1.2.2

Torbjørn er fødd 1. januar 2005 og har ei utruleg grei bestemor, som har spart til han heile livet. Ho har sett inn 200 kroner kvar einaste månad, den første gongen var den dagen han vart fødd. Det har vore eit gjennomsnitt på 3 prosent årleg rente. Vi reknar dette om til ei månadsrente på 0,25 prosent. Dette blir ikkje heilt nøyaktig, men sidan renta har variert mykje på dei 18 åra, kan vi tillate oss ei slik forenkling.

a) Torbjørn får sjå kontoutskrifta for første gong på 18-årsdagen sin, før bestemor har sett inn beløpet for denne månaden. Omtrent kor mykje står det på kontoen?

Løysing

Med ei månadleg rente på 0,25 prosent er vekstfaktoren k=1,0025. Vi skal sjekke kor mykje som står på kontoen når det siste beløpet som er sett inn, har fått forrente seg ein månad. Det betyr at a1=200·1,0025. Ein eksplisitt formel for rekka blir

an = 200·1,0025·1,0025n-1= 200·1,0025n

Torbjørn fyller 18 år 1. januar 2023, og på dette tidspunktet har bestemora sett inn pengar 18·12=216 gonger.

Vi finn summen av dei 216 første ledda i rekka:

Det står omtrent 57 300 kroner på kontoen på Torbjørns 18-årsdag.

Torbjørn får 10 000 kroner i 18-årspresang av bestemor si, og så grei som ho er, held ho òg fram med den månadlege sparinga. I tillegg bestemmer han seg for å spare 5 000 kroner av bursdagsgåvepengane sine kvart år og setje dei inn på kontoen 1. januar. Han byrjar på 18-årsdagen. Vi reknar med at rentene vil vere uendra på 3 prosent årleg.

b) Kor mykje står det på kontoen hans dagen etter at han har fylt 23 år?

Løysing

Her må vi rekne ut tre ulike beløp.

Det eine er summen av rekka med pengar frå bestemor, som held fram med å komme jamt og trutt kvar 1. januar. Denne summen kan vi finne ved hjelp av den same rekka som i a) og så legge på dei 200 kronene som kjem inn på 23-årsdagen hans. Vi må først finne ut kor mange ledd det blir i rekka:

n=23·12=276

Så finn vi resultatet av den jamne sparinga som bestemor gjer:

I tillegg har vi dei 10 000 kronene som han fekk av bestemora i 18-årsdagsgåve. Desse pengane står stille og forrentar seg i 5 år:

10 000 kr ·1,035 =11 593 kr

Til slutt må vi rekne ut kor stort beløp som kjem ut av Torbjørns eiga sparing. Han set inn dei første 5 000 kronene 1. januar 2023 og dei siste 1. januar 2028. Dette blir 6 beløp, og det siste ikkje har rokke å forrente seg.

Det inneber at vi kan bruke ei geometrisk rekke med a1=5 000 og k=1,03 for å finne dette beløpet:

Til slutt legg vi saman dei tre beløpa:

32 342 kr + 11 593 kr + 79 758 kr =123 693 kr

Dagen etter at Torbjørn har fylt 23 år, står det cirka 123 693 kroner på kontoen hans.


Skrive av Tove Annette Holter, Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist fagleg oppdatert 09.03.2022