Døme på korleis ein nyttar parameterframstilling
Vi vil i denne artikkelen sjå på eit døme på korleis vi kan nytte rette linjer i røynda. I oppgåvene vil du òg finne nokre døme på andre kurver.
Reiseruta til to båtar
For båtar som ferdast på havet, ønskjer vi til kvar tid oversikt over avstandar mellom dei og avstandar til eventuelle skjer i sjøen. Farten til båtane kan det òg vere greitt å ha oversikt over.
Reiseruta til to båtar dei første 5 timane er beskrivne med parameterframstillingane og gitt ved
Parametrane og står for talet på timar sidan båtane starta. Lengdemåla både i -retninga og -retninga er gitt i kilometer.
Parameteren er tida til båt , båten som følgjer reiseruta . Denne båten startar når , det vil seie i punktet
Etter til dømes 30 minutt er båten i punktet
På tilsvarande måte er parameteren tida til båt , båten som følgjer reiseruta . Kva punkt startar denne båten i, og kvar er denne båten 30 minutt etter at han startar?
Vil båtane kollidere?
For å finne svaret på dette må vi første finne ut om reiseruta til båtane kryssar kvarandre. Korleis kan vi ved rekning finne skjeringspunktet mellom linjene som beskriv reiserutene til båtane?
I skjeringspunktet er både -koordinatane og -koordinatane like store. Vi set uttrykka for -koordinatane lik kvarandre, og gjer det same med uttrykka for -koordinatane. Då får vi to likningar med to ukjende:
Den første likninga gir
Innsett i likning 2 får vi
Då har vi verdien til parameteren i skjeringspunktet. Innsett i parameterframstillinga for linja får vi
Skjeringspunktet er .
I GeoGebra kan du finne skjeringspunktet mellom kurvene ved kommandoen "Skjering(<Objekt>,<Objekt>)", og du skriv Skjering(m,n).
Har vi no funne ut at båtane kolliderer?

Vi går ut frå at båtane starta samtidig. Då vil tidsparametrane starte samtidig for begge båtane.
I skjeringspunktet er -koordinaten lik 50.
Som vi rekna ut over, vil båt nå dette punktet når , det vil seie etter 1 time.
For å finne ut når båt er i det same punktet, kan vi setje -koordinaten lik 50:
Det vil seie at båt er i punktet først etter 2,5 timar, altså vil ikkje båtane kollidere.
Dersom vi derimot lèt båt starte 1,5 timar før båt , vil dei nå skjeringspunktet samtidig, og det vil vere akutt fare for kollisjon.
I den interaktive figuren under kan du sjølv sjå kva som skjer når båtane startar samtidig. Trykk på knappen for å slå sporinga av og på, og dra i den svarte knappen:
Avstand mellom båtane
I parameterframstillingane for båtane har vi brukt ulike parametrar for båt og båt . Det er fordi vi i utgangspunktet ikkje kan seie at dei startar samtidig, og då må parametrane vere ulike. Dersom vi bestemmer at båtane startar samtidig, kan vi bruke den same parameteren i begge parameterframstillingane.
Vi kan no finne eit uttrykk som viser avstanden mellom båtane som ein funksjon av .
Vektoren mellom eit vilkårleg punkt på reiseruta til båt og eit vilkårleg punkt på reiseruta til båt kan skrivast som
Lengda til denne vektoren viser avstanden mellom båtane som funksjon av tida.
Vi teiknar grafen til avstandsfunksjonen og finn grafisk den minste verdien denne funksjonen kan ha.
Båtane og har minst avstand etter 1,4 timar. Då er avstanden 35 kilometer.
Holder båt A sikker avstand til skjeret?
I posisjonenligg det eit skjer. Reiseruta til båt bør av tryggingsgrunnar ikkje vere nærare enn 200 meter frå skjeret.
Vi finn den minste avstanden frå skjeret til reiseruta til båten.
Ein vektor mellom skjeret og eit generelt punkt på reiseruta til båten er gitt ved

Båt har den kortaste avstanden sin til skjeret når denne vektoren står normalt på retningsvektoren for reiseruta til båten, det vil seie når skalarproduktet mellom retningsvektoren og avstandsvektoren er lik 0. Her vel vi å løyse i CAS:
Den kortaste vektoren mellom skjeret og reiseruta til båten blir då
Denne vektoren har lengde
Den kortaste avstanden frå skjeret til reiseruta til båt er . Det vil seie at reiseruta til båt held sikker avstand til skjeret.
Vektorfunksjonar og fart
Til no har vi stort sett arbeidd med parameterframstillingar på koordinatform. Vi minner om at denne måten å skrive ei linje på er ei omskriving av posisjonsvektoren.
Vi tek for oss båt og skriv parameterframstillinga slik:
Ofte vel vi å skrive parameterframstillingar som det vi kallar vektorfunksjonar. Akkurat som vi ofte bruker som standardnamn på vanlege funksjonar, bruker vi som standardnamn på vektorfunksjonar som angir posisjonen til eit punkt. Då blir posisjonen til båt slik:
Du har tidlegare jobba med å finne vekstfarten til funksjonar ved hjelp av derivasjon. Dette kan vi òg gjere med vektorfunksjonar. Vi finn fartsvektoren, oftast gitt ved , ved å derivere begge koordinatane kvar for seg. Farten finn vi ved å rekne ut lengda av denne fartsvektoren. Vi finn farten til båt :
Sidan parameteren står for timar og eininga på aksen er km, betyr dette at farten til båt er 50 km/h. (Som oftast blir farten gitt i knop på sjøen.)
Når vi har med rette linjer å gjere, vil farten alltid bli konstant, og dermed vil akselerasjonen vere lik 0. I oppgåvene vil du møte på oppgåver med andre kurver. Då kan vi òg finne akselerasjonen ved å derivere endå ein gong.


