Løys ulikskapane ved rekning for hand, grafisk og med CAS.
a)
Løysing
Løysing ved rekning for hand:
Grafisk løysing:
Vi skriv inn venstresida av likninga som ein funksjon og høgresida som ein funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. Vi bruker verktøyet "Skjering mellom to objekt" for å finne skjeringspunktet mellom grafane til dei to funksjonane. Skjeringspunktet har -koordinaten 8.
Ulikskapen spør etter når grafen til ligg under grafen til . Dette er oppfylt på venstre side av skjeringspunktet, det vil seie når .
Løys ulikskapane ved rekning for hand, grafisk og med CAS.
a)
Løysing
b)
Løysing
c)
Løysing
Løysing ved rekning for hand:
Grafisk løysing:
Vi skriv inn venstresida av ulikskapen som ein funksjon og høgresida som ein funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. Vi bruker verktøyet "Skjering mellom to objekt" for å finne skjeringspunktet mellom grafane til dei to funksjonane. Skjeringspunktet har -koordinaten 0.
Ulikskapen spør etter når grafen til ligg over grafen til , og når dei skjer kvarandre. Dette er oppfylt i skjeringspunktet og på høgre side av skjeringspunktet, det vil seie når .
Løys ulikskapane ved rekning for hand. Kontroller svara med CAS.
a)
Løysing
b)
Løysing
c)
Løysing
d)
Løys òg ulikskapen grafisk.
Løysing
Løysing ved rekning for hand:
kan aldri bli mindre enn . Det betyr at ulikskapen ikkje har løysing.
Dette kan vi sjå allereie i linje 2 i løysinga. Kvifor? Sjå svar nedst nede i løysingsboksen.
Grafisk løysing:
Vi skriv inn venstresida av ulikskapen som ein funksjon og høgresida som ein funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. Dei to grafane ligg oppå kvarandre; dei er ein og same graf. Verktøyet "Skjering mellom to objekt" gir inga løysing.
Grafisk løysing av ulikskap der dei to grafane er samanfallande
Ulikskapen spør etter når grafen til ligg under grafen til . Det gjer han aldri fordi grafane ligg oppå kvarandre. Ulikskapen har derfor inga løysing.
Løysing med CAS:
Løysing av ulikskap med CAS der ulikskapen har inga løysing
Svar på spørsmålet lengre opp i løysingsboksen:
Vi kan sjå dette i linje 2 fordi det som står på venstre side er heilt likt det som står på høgre side. Då kan ikkje det som står på venstre side vere mindre enn det som står på høgre side.
e) Kva blir løysinga på ulikskapen i oppgåve d) dersom vi byter ut teiknet i ulikskapen med ?
Løysing
Det betyr at ulikskapen òg spør etter når venstre side er lik høgre side. Det fann vi ut at ho alltid er, så då er alle moglege tal løysing på ulikskapen. Matematisk kan vi, dersom vi vil, skrive dette som
der står for "... element i ...", og står for "alle reelle tal".
f) Kva andre ulikskapsteikn kan ulikskapen i d) ha for at han skal ha inga løysing?
Løysing
Sidan venstresida av ulikskapen alltid er lik høgresida, kan vi byte ut teiknet med teiknet og framleis ha inga løysing. Dersom vi prøver å byte ut med teiknet , kan dei to sidene vere lik kvarandre, og vi får igjen alle moglege -verdiar som løysing slik som i oppgåve e).
Løys ulikskapane ved rekning for hand. Kontroller svara med CAS.
a)
Løysing
b)
Løysing
c)
Løysing
d)
Løys òg ulikskapen grafisk.
Løysing
er alltid mindre enn . Det betyr at ulikskapen er gyldig for alle moglege . Vi kan skrive løysinga som
Grafisk løysing:
Vi skriv inn venstresida av ulikskapen som ein funksjon og høgresida som ein funksjon i algebrafeltet i GeoGebra. Dei to grafane er parallelle, rette linjer og grafen til ligg under grafen til . Verktøyet "Skjering mellom to objekt" gir inga løysing.
Grafisk løysing av ulikskap der dei to grafane er parallelle, rette linjer
Ulikskapen spør etter når grafen til ligg under grafen til . Det gjer han alltid fordi grafane er parallelle. Løysinga er derfor alle moglege -verdiar, som vi fann over.
Løysing med CAS:
Løysing av ulikskap med CAS der løysinga er alle reelle tal
e) Kva blir løysinga på ulikskapen i oppgåve d) dersom vi byter ut teiknet i ulikskapen med teiknet ?
Løysing
Om vi byter ut "mindre enn" i ulikskapen med "mindre enn eller lik", vil framleis alle moglege -verdiar vere løysing av ulikskapen sidan dette bytet ikkje lagar fleire avgrensingar.
f) Kva ulikskapsteikn må ulikskapen i d) ha for at han skal ha inga løysing?
Løysing
Sidan vi har at venstresida av ulikskapen alltid er mindre enn høgresida, kan vi byte ut teiknet med både og for å få inga løysing på ulikskapen.
Kari og familien skal på tur. Dei vil leige bil i fem døgn. Kari har undersøkt ulike leigebiltilbod og funne fram til to aktuelle.
1) Leigebilen kostar 700 kroner per døgn, med fri køyrelengde opp til 500 kilometer. Over det skal det betalast 5 kroner per kilometer.
2) Leigebilen kostar 1 500 kroner per døgn. Køyrelengda er inkludert.
Still opp ein ulikskap, og finn ut kor mange kilometer dei må køyre for at tilbod 2 skal lønne seg.
Løysing
Det er klart at dersom køyrelengda er mindre enn eller lik 500 kilometer, lønner tilbod 1 seg fordi det har lågare døgnpris. Køyrelengda må altså vere høgare enn 500 kilometer for at tilbod 2 skal lønne seg. Vi kan derfor la vere talet på kilometer dei køyrer over 500 kilometer og bruke det til å setje opp uttrykk for dei to tilboda.
Tilbod 1:
Tilbod 2:
Vi ønskjer å finne ut når tilbod 2 lønner seg. Det betyr her at tilbod 2 skal gi den lågaste kostnaden.
Vi får
Det betyr at dei må køyre meir enn
for at tilbod 2 skal lønne seg. (Hugs at står for talet på kilometer over 500.)