Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff
Interaktivt innhald

Sensorar og aktuatorar

Ein mikrokontroller utfører eit arbeidsoppdrag ut frå dei signala han får. Signala kan komme frå sensorar eller frå andre komponentar. Men kva komponentar høyrer inn under kategorien sensorar? Og kva er eigentleg ein aktuator?

Kvifor bruker vi sensorar og aktuatorar?

Ein mikrokontroller er avhengig av å få signal frå omverda for å kunne utføre eit arbeid eller ei utrekning. Derfor må han vere tilkopla sensorar og aktuatorar. Her blir du kjend med ulike typar sensorar og aktuatorar, du skal forstå korleis dei fungerer, og kanskje få idéar og inspirasjon til korleis du kan bruke dei i spennande praktiske prosjekt.

Sensorar

Komponentar som sender signal inn til ein mikrokontrollar, blir kalla sensorar. Dei fungerer som digitale sansar: Dei kan måle alt frå lysnivå til temperatur og deretter setje om denne informasjonen slik at mikrokontrolleren kan bruke han. Døme på sensorar er brytarar, temperaturfølarar, lyssensorar og tastatur.

Databehandling

Mikrokontrolleren må ha installert eit program som fortel kva han skal gjere med signala eller dataa han får frå sensorane.

Når minnet til mikrokontrolleren har analysert dataa og utført utrekningane, bruker mikrokontrolleren resultatet til å få utført eit arbeid. Då må han sende ein kommando til ein aktuator.

Aktuatorar

Aktuatorar er komponentar som utfører eit arbeid etter instruks frå mikrokontrolleren. Døme på aktuatorar kan vere lysdiodar, buzzerar/høgtalarar, DC-motorar eller servoar til skjermar som viser tal eller bokstavar.

Oversikt over ulike typar sensorar

Her får du ei kortfatta oversikt over funksjon og bruksområde for dei vanlegaste sensorane. Vi har delt inn sensorane i kategoriane følarar og brytarar og laga to separate tabellar.

I kategorien følarar finn du sensorar som gir informasjon utan at du som brukar må utføre fysisk arbeid, i kategorien brytarar finn du sensorar der du må utføre eit arbeid for å gi mikrokontrolleren informasjon, til dømes trykke på ein brytar.

Følarar for mikrokontrollerar

Sensor

Funksjon

Bruksområde

lyssensibilitetssensor (LDR)

måler lysnivået i omgivnadene

lysregulering, solcellebaserte prosjekt, automatisk belysningssystem

temperatursensor

måler omgivnadstemperaturenklimakontroll, vêrstasjonar, termiske overvakingssystem

fuktsensor

måler luftfukt i omgivnadeneklimakontroll, , vêrstasjonar

rørslesensor

registrerer rørsle i området han er retta mot

tjuverialarmar, rørslestyrte belysningssystem, automatisering
sensor for fargegjenkjenningkjenner igjen fargen på ein gjenstandproduksjonslinjer der gjenstandar skal sorterast etter farge, kvalitetskontroll

avstandssensor

måler avstanden til nærliggande objekt ved hjelp av ultralyd

hindringsdeteksjon, robotnavigasjon, parkeringssystem

registrerer ein identifikasjonskodeinngangskontroll

gyroskop og

måler rørsle, orientering og akselerasjon i tre dimensjonar

balansestyring, rørslebasert kontroll, dronestabilisering

trykksensor

måler trykk eller påverkingstøymåling, stemmegjenkjenning, sikkerheitssystem

lyd- eller lydtrykksensor

registrerer lyd- eller lydtrykknivåetstøymåling, stemmegjenkjenning, tryggingssystem
gass-sensorregistrerer partiklar i luftabrannalarmar, gassdetektorar, luftkvalitetssensorar

GPS-modul

bestemmer nøyaktig geografisk posisjonnavigasjon, geolokalisering, karttenester
Brytarar for mikrokontrollerar

Brytar

Funksjon

Bruksområde

trykknappbrytar som blir verande i sin siste tilstand (på/av) utan konstant trykk; digitalt signal

blir brukt der du vil ha ein brytar som kan bli ståande i vald posisjon, til dømes for å slå av og på lys

fjærande trykknapptrykknapp som returnerer til sin opphavlege posisjon når du slepper han; digitalt signal

blir brukt i prosjekt der du ønsker eit kort signal frå brytaren for å starte ein arbeidsoperasjon, til dømes ei dørklokke eller ein nødstoppknapp

roterande brytar (encoder)roterande brytar som gir deg både posisjons- og retningssignal; analogt signalblir brukt i prosjekt som krev nøyaktig rotasjonskontroll, til dømes turtal på ei maskin
potensiometerbrytar som gir ein trinnlaus verdi frå minimum til maksimum (0–100 %)
når du vrir eller drar beteningsknappen; analogt signal
ofte brukt for å justere lysstyrke, kontrast, lydstyrke eller andre variable innstillingar

Analoge og digitale brytarar

Digitale brytarar gir berre eit digital signal som er 0 eller 1, mens ein analog brytar kan gi eit varierande signal som går mellom maksimum og minimum (mellom 0 og 100 %).

Oversikt over ulike typar aktuatorar

Det finst mange ulike slags aktuatorar. Her få ei kort oversikt over dei som er mest brukte.

Aktuatorar for mikrokontrollerar

Aktuator

Funksjon

Bruksområde

LEDgir lys når straum går gjennom han, og kan lyse i ulike fargarblir brukt for å vise statusindikatorar, lage lysprosjekt, eller som ein enkel visuell feedback
servomotorpresisjonsmotor som kan roterast til ein bestemd vinkel ved hjelp av pulssignal

blir brukt i prosjekt som robotar, fjernstyrte køyretøy og automatiserte system der nøyaktig rørsle er nødvendig

stepper-motor (stegmotor)motor som bevegar seg i bestemde steg når han får pulssignalblir brukt i CNC-maskiner, 3D-skrivarar og prosjekt som krev nøyaktig posisjonering
DC-motormotor som roterer når straum blir tilførtblir brukt i robotar, køyretøyprosjekt og andre stader der kontinuerleg rørsle er nødvendig
buzzergenererer lyd når han blir aktivert kan brukast til å lage enkle lydvarsel eller musikk; blir brukt i alarmar, spel, og andre prosjekt som krev lydutgang
LCD-skjermviser tekst og tal i ei lesbar form; kan ha ulike storleikar og ulikt antal linjerblir brukt for å vise informasjon i prosjekt, som turtal, klokker, termometer eller dataloggarar
peltiermodulkan både varme opp og kjøle ned når straum blir tilført, avhengig av polaritetenblir t.d. brukt i termoelektriske kjøleskap, temperaturreguleringssystem og termiske testar
elektromagnetgenererer eit magnetfelt når straum går gjennom hanblir brukt i prosjekt som døropnarar og sikringslås, og som løfteeining på ein robot
reléfjernbetent brytar som gjer at ein mikrokontroller kan regulere høge spenningar og store straumstyrkarblir brukt i anlegg der det er behov for å regulere høg spenning og stor straumstyrke, og dessutan i anlegg der mikrokontrolleren er plassert eit stykke unna sjølve arbeidseininga
pumpe

flyttar væske eller gass frå éi kjelde til ei anna

vatningsanlegg, doseringssystem, væskebehandling
solenoidventil

kontrollerer strøymeretninga til ei væske eller ein gass ved hjelp av ein elektromagnetisk spole

vatningsanlegg, væskekontroll, pneumatisk styring
OLED-skjerm (Organic Light Emitting Diode)

viser tekst og grafikk med høg kontrast og brei visningsvinkel

informasjonsdisplay, smarte einingar, prototyping av brukargrensesnitt

Kontrollspørsmål

Vel rett svaralternativ.

Skrive av Roger Rosmo.
Sist oppdatert 02.06.2023