Snakkar du i spiral, sløyfe eller i rett linje?

I ein lineær modell er idealet å kommunisere "rett på sak", det vil seie direkte, klart og konsist. Nemninga "lineær" passar, fordi dette er ein uttrykksmåte vi kan visualisere med ei rett linje. Denne modellen er mykje brukt i Noreg. Vi har uttrykket å "kalle ein spade for ein spade", som viser at dette er ein måte å kommunisere på som blir verdsett.

På skulen oppmuntrar vi ofte til denne måten å uttrykkje oss på, til dømes i fagtekstar som skal ha ein logisk og ryddig struktur, og å halde seg til fakta, ikkje synsing.

Denne uttrykksmåten har fått namnet "sløyfemodell", fordi her bevegar den som snakkar seg i sløyfer som sveiper innom eit tema med mykje utanomsnakk. Dette utanomsnakket har ofte som funksjon å forsterke relasjonen mellom samtalepartnarane, og konteksten til samtalen får stor plass i ein slik samtale. Her er det rollene og relasjonen til partnarane som får ta stor plass, i motsetning til den lineære modellen som er sentrert rundt "harde fakta".

Uttrykksmåten i parallellmodellen er prega av gjentaking av ytringar som seier det same. I munnlege kulturar har det vore ei vanleg uttrykksform, fordi det er lettare å hugse med gjentakingane og frasar som er bygde opp på den same måten. Folkeeventyra er eit godt døme på tekstar som bruker ein slik parallellmodell. Eventyret om Oskeladden som ville målbinde prinsessa har mange slike frasar som blir gjentekne med små endringar: "Jeg fant, jeg fant" – og "jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre".

I spiralmodellen sirklar samtalepartnarane seg inn på eit tema ved å hinte til det og bruke omskrivingar og metaforar for å snakke om temaet på ein indirekte måte.

Dette krev at mottakaren er vaken for betydinga av alle hinta og omskrivingane. Viss du er vand med ein lineær måte å kommunisere på, kan det kanskje vere frustrerande å ikkje komme til saka.

Sjølv om ein kan generalisere og seie at i nokre samfunn er talemåtane meir direkte enn andre, er det slik at dei ulike talemåtane blir brukte til ulike formål. Når du snakkar om eit kjenslevart tema, er spiralmodellen ofte brukt, og når vi småpratar med ein kollega ved kaffitraktaren, er det kanskje sløyfemodellen som passar best.

Dei ulike uttrykksformene blir brukte i dei fleste kulturelle fellesskap, alt etter situasjon, forventa høflegheit og formål med samtalen. Samtidig kan nokre kulturelle fellesskap favorisere den eine eller den andre forma. Som alt anna som gjeld kultur, er desse modellane noko du kan bruke til å forstå og beskrive kommunikasjonen i konkrete situasjonar, men sjeldan noko du kan bruke som fasit for å seie korleis store grupper menneske uttrykkjer seg.

Dahl, Ø. (2001). Møte mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.