Parkinsons sjukdom

I hjernen finst mange ulike signalstoff (transmittersubstansar) som bevegar seg mellom nervecellene (nevrona) og overfører beskjedar frå ei celle til ei annan. Det finst mellom anna signalstoff som gjer oss meir merksame og oppstemte, mens andre gjer oss rolegare, trøytte og tilfredse.

Signalstoffet dopamin er involvert i mange funksjonar i påskjønnings- og motivasjonssystemet av hjernen. Ikkje minst speler dopamin ei avgjerande rolle med omsyn til motorikk, altså dei viljestyrte rørslene til kroppen og musklane.

Parkinsons sjukdom oppstår når enkelte nerveceller i hjernen sluttar å produsere nok dopamin.

Det er individuelt kor raskt sjukdommen utviklar seg. Dei motoriske symptoma viser seg først når cirka 60 prosent av dei dopaminproduserande nervecellene er døde. Etter mellom fem og ti år med sjukdommen blir symptoma meir tydelege.

Parkinsons sjukdom hender oftast i 60-årsalderen, men kan òg starte i yngre alder. Sjukdommen er hyppigare hos menn enn hos kvinner.

Motoriske symptom

Parkinsons sjukdom viser seg ved ei rekke typisk motoriske symptom.

• langsame rørsler eller stopp av rørsler (bradykinesi eller akinesi). Det kan vere vanskeleg å komme i gang med ei rørsle. Gjeremål som tidlegare var raskt gjorte unna, tek lengre tid, som måltid og påkledning.

• muskelstivleik (rigiditet). Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv. Naturlege rørslemønster blir vanskelege, som å komme seg opp frå senga eller ut av ein stol.

• skjelvingar (tremor). Gjeld spesielt hendene, både når pasienten er stressa og avslappa. Skjelvinga kan òg påverke nakke, kjeve og hovudet.

• gå- og balanseproblem (postural instabilitet). Pasienten kan i ståande stilling svaie framover og bakover og miste balansen heilt. Nokon opplever òg å stoppe midt i ei rørsle, utan moglegheit til å ta neste steg. Små, raske og subbande steg er karakteristisk for ganglaget.

Ikkje-motoriske symptom

Parkinsons sjukdom er òg karakterisert ved ei rekke ikkje-motoriske symptom, dels på grunn av nedsett produksjon av dopamin. Desse er:

• vasslatingssymptom

• forstopping

• lågt blodtrykk

• depresjon

• angst

• nedsett luktesans

• søvnforstyrringar

• nedsetting av intellektuelle funksjonar

Det finst ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sjukdom. Legane stiller derfor diagnosen på bakgrunn av symptom og ei fysisk undersøking. Blodprøver og biletdiagnostikk av hjernen kan òg vere aktuelt. Dette blir vanlegvis gjort for å sjå bort frå andre sjukdommar.

Medikamentell behandling

I dag eksisterer det inga behandling som heilar sjukdommen. Medikamenta som blir nytta, aukar mengda av signalstoffet dopamin i hjernen. Dette gir ofte god effekt på dei motoriske symptoma. Ved oppstart av nye medisinar kan pasienten oppleve stor betring. Etter kvart som sjukdommen blir forverra, vil det gradvis oppstå behov for høgare dosar, eller kombinasjon av fleire legemiddel for same effekt. Over fleire år er det vanleg å oppleve at symptoma likevel aukar.

For å kunne fungere best mogleg og leve godt med sjukdommen er det viktig å ta medisinane til rett tid og i rett dose. Det er viktig at den medisinske planen blir følgd.

Djup hjernestimulering

Sjølv med optimal medisinsk behandling vil nokre pasientar med Parkinsons sjukdom vere såpass plaga at kirurgisk behandling er aktuelt. Behandlinga blir kalla djup hjernestimulering. Ved å plassere elektrodar som er kopla til eit batteri, i hjernen, blir spesifikke delar av hjernen stimulerte med straum slik at til dømes skjelvingar stansar.

Når du som helsefagarbeidar har ansvar for pasientar med Parkinsons sjukdom – anten det er i stell, påkleding, ved måltid eller andre daglegdags gjeremål – er det viktig å vite at pasientar med Parkinsons sjukdom treng tid. Unngå derfor stress, og la pasienten gjere mest mogleg sjølv. Forma og funksjonsnivået kan variere frå dag til dag. Det er derfor lurt å planlegge aktivitet og medisininntak for å kunne gi best mogleg hjelp.

Takt og musikk

Mange pasientar kan oppleve å fryse fast i ei bestemd kroppsstilling, til dømes når dei skal reise seg eller gå til badet. Då kan det hjelpe å seie taktfaste stikkord som "eitt–to, eitt–to" til pasienten. Musikk på øyret kan òg hjelpe for å komme ut av den frosne tilstanden.

Trening

Du som helsefagarbeidar må vere klar over at mosjon og spesielt styrketrening verkar gunstig på balanse og gangfunksjon. Forsking viser at pasienten må trene spesifikt og presse seg ut av komfortsona for å ha god effekt av treninga. Som helsefagarbeidar kan du bidra med motivasjon og sjå til at trening skjer regelmessig og blir gjord i tråd med treningsprogram utarbeidde av fysioterapeut.

Ernæring

Personar med Parkinsons sjukdom kan ha auka behov for energi på grunn av muskelspenningar, skjelvingar og ufrivillige rørsler. Parallelt kan dei motoriske symptoma medføre utfordringar med inntak av mat og drikke ved at eting tek lang tid, svelgefunksjonen blir redusert og at fordøyingssystemet blir påverka.

Medisinane som blir nytta for å redusere symptoma, kan gi biverknader som munntørrleik, mindre matlyst, kvalme og forstopping.

For å bøte på dette kan helsefagarbeidarar legge forholda til rette for pasienten ved hjelp av rett hjelpemiddel og val av ernæring.

• tilpass konsistensen på maten

• bruk tungt bestikk med gode gripeskaft

• fyll glas og koppar berre halvvegs opp

• bruk koppar og glas som er gode å halde i

• bruk tallerken med kant

• legg antiskliunderlag under tallerkenen

• sørg for at pasienten har ei god og oppreist sitjestilling med stolen tett inntil bordet

Tett samarbeid mellom helsefagarbeidar og ergoterapeut kan redusere eventuelle utfordringar med inntak av mat og drikke for pasienten.