Helsefremjande arbeid
Grunntanken i helsefremjande arbeid, eller "Health Promotion", er at menneske som får kunnskap om kva som er bra for helsa og kva som ikkje bra, får betre føresetnader for å gjere kloke helseval.
Den første internasjonale konferansen om helsefremjande arbeid vart arrangert av Verdas helseorganisasjonen (WHO) i Ottawa i Canada i 1986. Avtalen som vart utarbeidd og godkjend der, blir kalla Ottawa-charteret. Ifølgje WHO er helsefremjande arbeid prosessen med å gjere folk i stand til å auke kontrollen over, og forbetre, helsa si. Ottawa-charteret fastslår at god helse er ein hovudressurs for utvikling både sosialt, økonomisk og personleg, og viktig for livskvaliteten vår.
I motsetning til WHOs definisjon frå 1948 der helse blir beskriven som ein tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, seier Ottawa-charteret at helse blir skapt og levd av folk i settingane i kvardagslivet, og at det er ein ressurs for kvardagslivet. Bruken av omgrepet ressurs framfor ordet tilstand medfører at helse blir eit middel for å nå andre mål, i motsetning til at helse som tilstand er målet i seg sjølv. Det vil seie at helse blir ein aktiv prosess som held fram over tid, og som inneber mykje meir enn å ha ein sunn livsstil.
Ottawa-charteret fremjar eit salutogent syn på helse. Salutogenese betyr fokus på prosessar som gjer folk i stand til å ta vare på helse og meistring, i motsetning til patogenese som handlar om årsaker til sjukdom. Helsefremjande aktivitetar er derfor tiltak retta mot faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa, som livsstil, sosialt miljø, utdanning og arbeid.
Helsefremjande arbeid handlar òg om å oppnå ei rettferdig fordeling av moglegheiter og ressursar for å gjere alle menneske i stand til å nå det fulle helsepotensialet sitt. Det er eit samfunnsansvar å skape omgivnader som gjer folk i stand til å ta kontroll over eiga helse slik at dei oppnår "empowerment". Omgrepet empowerment inneber
- individuell empowerment der kvar enkelt har kontroll over faktorar av betyding for seg sjølv, som sosialt miljø, utdanning og økonomi
- kollektiv empowerment der innbyggjarane i eit lokalsamfunn opplever makt til å påverke i saker som gjeld helsa og livskvaliteten deira, som bygging av vegar og tilrettelegging av friluftsområde
Utfordringar til deg
- Korleis kan kunnskap bidra til at folk gjer betre val for eiga og andre si helse?
- Kva tenkjer du om definisjonen av helse som ein ressurs i forhold til definisjonen av helse som ein tilstand av fullstendig velvære? Diskuter med medelev.
- Korleis kan utdanning og arbeid bidra til empowerment? Diskuter i klassen.
Green, J. & Blir tona, K. (2010). Health Promotion: Planning and Strategies (2. utg.). SAGE Publications.
Hanson, A. (2004). Hälsopromotion i arbetslivet. Studentlitteratur.
World Health Organization. (u.å.). Health Promotion. Henta 2. februar 2021 frå https://www.who.int/teams/health-promotion/enhanced-wellbeing/first-global-conference
Relatert innhald
Helsetilstanden i Noreg er god, men varierer mellom ulike kjønn, sosiale lag, etniske grupper og ulike delar av landet.
God helse er nært knytt til opplevinga av livskvalitet og det å meistre sin eigen kvardag.