IPv6

Introduksjonen av websider og utbreiinga av heimedatamaskiner med internett-tilgang på midten av 1990-talet gjorde det klart at IPv4 ikkje ville ha nok tilgjengelege IP-adresser for det veksande internettet. IPv6-protokollen vart utvikla som arvtakar til IPv4 og tilbyr mange fleire unike IP-adresser og dessutan ny funksjonalitet som gjer nettverka meir fleksible og effektive.

I heimenettverk og små bedriftsnettverk er IPv4 enno i utbreidd bruk, men infrastrukturen, det vil seie ruterar og nettverksutstyr, som dannar ryggrada til internett, har i dag i stor grad gått over til IPv6.

Overgangsmekanismar (IPv6 transition mechanisms) gjer det mogleg for IPv4-datapakkar å bli sende over IPv6-nettverk, og IPv6-datapakkar kan sendast via IPv4-nettverk. IPv4 og IPv6 kan dermed sameksistere ganske godt. Dei neste tiåra vil IPv6 ta over for adressering i lokalnettverk og over internett.

Ei IPv6-adresse består av 128 bit (einarar og nullar). 128 bit gir eit enormt tal ulike moglege adresser, faktisk 340 sekstillionar ulike adresser. 240 sekstillionar er 3,4×10³⁸ = 34 følgd av 37 nullar.

Delt inn i seksjonar på 16 bit kvar, kan ei IPv6-adresse sjå slik ut i binærform:

0010000000000001:0000110110111000:0000000000000010:0100011000011001:1000101000101110:0000000000000000:0000000000000000:1010000100000000.

IPv6 i heksadesimale tal (sekstentalsystemet)

Ei IPv6-adresse er for lang til at det er praktisk å gjere ho om til titalsystemet slik at ho skal bli lettare å lese for menneske, som vi jo gjer med IPv4. IPv6 er derfor i staden presentert som heksadesimale tal (0 til 9 og a til f). Heksadesimale tal er det vi kallar tal representerte i sekstentalsystemet. Nokre gonger forkortar vi utrykket heksadesimale tal til hextal eller hexteikn.

Kvart heksadesimale teikn kan setjast om til fire bit. Kvar seksjon av fire hextal beskriv derfor 16 bit av den 128 bit lange adressa. Kolon blir lagt inn mellom kvart fjerde heksadesimale tal, og det gir oss åtte seksjonar.

Dersom vi gjer om den binære IP-adressa frå tidlegare, blir ho slik i heksadesimale tal:

2001:0db8:0002:4619:8a2e:0000:0000:a100

Som IPv4 blir IPv6-adresser òg delte opp i ein nettverksdel og vertsdel. Kvar skiljet skal gå mellom delane, blir styrt av eit IPv6-prefiks (prefix). IPv6-prefikset har den same rolla som subnettmasker har i IPv4 og blir gitt med CIDR. Prefikset gir kor mange bit som blir brukte til nettverksdelen av adressa, til dømes /64.

Findeling av nettverksdel

Fordi IPv6-adresser er så lange, er det mogleg å findele dei på fleire måtar. Dette gir enklare ruting av datapakkar på internett. Den første inndelinga er å ta dei første 48 bitane av nettverksdelen for å beskrive globalprefiks og dei neste 16 bitane for å beskrive subnett.

Globalprefiksdelen av adressa identifiserer nettverket som datapakken skal til. Subnettdelen identifiserer kva subnettverk i nettverket datapakken skal til. Dette kan til dømes vere relevant i bedrifter med tilsettnettverk og gjestenettverk.

Globalprefikset kan igjen delast opp for å avdekkje region og internettleverandør som leverer internett til nettverket ein prøver å nå.