Kommunikasjonsteknologi og relasjonar

Dei fleste av oss har med smarttelefonen overalt, frå vekkarklokke-appen vekker oss om morgonen, til den siste sjekken av meldingar, nyheiter eller sosiale medium før vi sovnar. Korleis påverkar dette relasjonane vi har med andre menneske?

Meir kontakt, mindre kvalitet?

Moderne kommunikasjonsteknologi, som smarttelefonar, pc-ar og smartklokker, gjer det veldig mykje lettare å halde kontakt med andre menneske. Men er kvaliteten på denne kontakten like god som når vi møtest ansikt til ansikt?

Vi har kanskje mange fleire relasjonar no enn før i tida, då vi stort sett hadde tilgang til menneska som var fysiske nære. I dag kan vi ha sosiale nettverk med hundrevis av menneske, men då seier det seg sjølv at vi ikkje kan ha like djupe relasjonar med alle. Vi kan seie at vi har fleire, men grunnare relasjonar.

Fyller menneskelege behov

Tillit og samarbeid er heilt grunnleggande i menneskelege relasjonar. Vi skaper tillit ved sjølvutlevering (Aalen, 2022) og ved å gi og få respons på det vi deler om oss sjølve. Digital teknologi har gitt oss nye moglegheiter til å dele og gi respons.

Sosiale medium som Facebook og Instagram er designa for å appellere til det menneskelege behovet for tilknyting. Dei gir oss mange verktøy for sjølvrepresentasjon og deling og høve til å gi og få respons i form av likes og kommentarar, noko som påverkar påskjønningssenteret i hjernen vår. Dette har ført til at mange bruker svært mykje tid på sosiale medium, mens dei gir mindre merksemd til menneska som er fysisk til stades.

Omgrepet technoference, eller teknoferens på norsk, beskriv alle avbrytingane i interaksjon og samhandling som vi opplever på grunn av digital og berbar kommunikasjonsteknologi. Ordet er sett saman av det engelske ordet for teknologi og interference, som betyr avbrytingar eller forstyrringar. Dette handlar altså om at teknologien avbryt samhandlinga vi har med andre.

Stadige avbrytingar frå kommunikasjonsteknologi kan påverke relasjonar på mange måtar. Forskarar har til dømes observert at barn blir meir utagerande når foreldra stadig må sjekke meldingar på ulike dingsar. Samtidig såg dei òg at foreldre med meir utagerande barn, brukte meir tid på å sjekke mobilen, for å avreagere og sleppe litt unna foreldrepliktene (McDaniel & Radesky, 2018). Vaksne som stadig vekk blir trekte til kommunikasjonsteknologi, får med seg mindre av den mentale tilstanden til barna, og dei veit derfor mindre om korleis dei skal gi støtte når barna treng det.

Når skjermtid erstattar fysisk samhandling, er generelt ein konsekvens at ein ikkje les ikkje-verbale teikn i sosial samhandling. I eksperiment har ein sett at med skjermfrie periodar har denne evna teke seg raskt opp igjen hos forsøkspersonar.

Ei anna side ved kommunikasjonsteknologien er at han kan skape mistillit mellom menneske. Kamera og delingsmoglegheiter gjer at vi kan kjenne oss overvakt av kvarandre. Vi blir kanskje ekstra sjølvkritiske til kva vi seier og gjer på nett, fordi vi er redde for at nokon skal dømme oss. Mange unge rapporterer at dei ikkje vil dusje etter kroppsøvingstimane, fordi dei er redde for at nokon skal filme dei og legge ut bileta.

Når du kommuniserer via teknologiske plattformer, kan du ikkje alltid vite om responsen du får, er ærleg i like stor grad som når du kommuniserer ansikt til ansikt. Vi kan umedvite skilje mellom ekte og falske smil på grunnlag av kva ansiktsmusklar som er i bruk, men når du gir respons ved hjelp av hjarte eller andre emojiar, er det umogleg å vite om dei er ekte eller falske.

Ei anna kjelde til mistillit er at vi kan oppfatte kvarandre som lite autentiske når vi kommuniserer digitalt. Når vi har fysiske møte, kan vi ikkje alltid kontrollere inntrykka andre får av oss. Dei står fritt til å observere oss og får auge på detaljar som slitne sko, sveittelukt, valkar og urein hud. På sosiale medium har vi derimot full kontroll over korleis vi vil verke for kvarandre. Vi vel vinkling og kva delar av oss sjølve vi vil vise fram. I tillegg har vi tilgang til redigeringsverktøy som fjernar uønskte inntrykk.