Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Tekst i kontekstChevronRight
  4. OpplysningstidaChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Opplysningstida

Fra midten av 1400-tallet ser vi de første tegn på en utvikling i Europa som vi med et samlebegrep kaller for det moderne prosjektet. Utviklingen skyter fart på 1700-tallet og varer helt fram til vår egen tid. Epoken preges av rasjonalitet, framskrittstro og optimisme.

Om modernitet og det moderne prosjektet

Et nytt syn på verden

Denne nye måten å tenke på fører over århundrene til gjennomgripende endringer på alle samfunnsområder. Både kulturelle strømninger og nye oppdagelser og oppfinnelser er med på å bane vei for det moderne prosjektet, blant annet

  • renessansen og humanismen, som setter mennesket og jordelivet i fokus.
  • oppfinnelsen av boktrykkerkunsten omkring 1450, som gjør det mulig å spre kunnskap raskere og til flere enn tidligere.
  • de naturvitenskapelige oppdagelsene 1500- og 1600-tallet, som viser at naturen og universet styres av naturlover og som fører til at middelalderens geosentriske verdensbilde blir avløst av det heliosentriske.

Fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde

I 1543 beskriver astronomen Nikolaus Kopernikus (1473–1543) et astronomisk verdensbilde som bryter med den rådende forestillingen om at jorda er universets sentrum. Kopernikus hevder at jorda beveger seg rundt sola, ikke omvendt, og at det er sola som er midtpunktet i universet. I denne heliosentriske modellen er jorda bare en planet blant mange. På 1600-tallet formulerer Isaac Newton (1642–1726) gravitasjonsloven og bevegelseslovene som forklarer Kopernikus' beskrivelser, og på 1700-tallet er det heliosentriske verdensbildet akseptert hos de fleste lærde.

Fornuften som rettesnor

Det nye verdensbildet møter likevel lenge sterk motstand fra kirken fordi det stemmer langt dårligere med Bibelens ord enn den tradisjonelle geosentriske modellen. Gjennom hele middelalderen har kirken hatt makten til å definere hva som er akseptert og sann kunnskap om Gud og verden. Vitenskapsmenn som Kopernikus, Galilei og Newton er sterkt troende, men i konflikten mellom kirkens lære og nyvunnet erkjennelse velger de å stole på sin egen fornuft. På denne måten rokker de ved kirkens makt og autoritet.

For Newton og de fleste andre lærde på 1600-tallet er mønstrene og regelmessighetene i naturen et bevis på Guds skaperhånd. Også på 1700-tallet ser en på naturen som et perfekt urverk, med Gud som den fornuftige urmakeren som har skapt både uret og lovene det fungerer etter. Menneskene har fått fornuften og tenkeevnen i gave. De skal avsløre naturens hemmeligheter og gjøre seg til herre over den.

Denne forståelsen av verden og mennesket får etter hvert konsekvenser også for alle andre samfunnsområder. Politikk, lovverk, økonomi, religion, alt skal undersøkes kritisk. Mennesket skal ikke lenger bare godta at andre bestemmer og tenker for det, det skal tenke selv.

Frihet

Fordi mennesket er utstyrt med fornuftens guddommelige gnist, har det blant annet grunnleggende naturlige rettigheter som står over menneskeskapte lover. Blant disse er retten til liv, til frihet og til eiendom. Denne idéen gjenspeiles i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776, der disse rettighetene erklæres for å være selvinnlysende sannheter.

Framskritt

For opplysningstidens tenkere er kunnskap ikke noe mål i seg selv. De vil bruke den til beste for menneskene og er overbevist om at kunnskap og opplysning vil løfte og foredle både menneske og samfunn steg for steg. Vi kan si at utviklingen mot en moderne verden er styrt av "tre f-er": frihet, fornuft og framskritt. Verden skal framover, menneskene skal bli frie – og fornuften skal styre denne prosessen.

Litteraturen på 1700-tallet

Forfatterne på 1700-tallet er inspirert av de nye tankene. Både sakprosaen og skjønnlitteraturen fra denne tida speiler troen på at fornuft og opplysning er veien til framskritt og til et mer rettferdig samfunn. Men veien fram mot målet er lang: Storparten av befolkningen på 1700-tallet har ikke mer skolegang enn en viss opplæring i kristendom og lesing; utdanning og personlig og politisk frihet er noe de fleste knapt kan drømme om.

Læringsressurser

Opplysningstida

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale